Jump to content
Sykepleiediskusjon

All Activity

This stream auto-updates     

  1. Today
  2. Yesterday
  3. Bedriftssykepleier/hmsveileder

    Vet ikke om det finne en egen utdanning, men har du sett her? https://www.nsf.no/faggrupper/bedriftssykepleiere De har også egen Facebookside hvor du sikkert kan spørre. Hold oss gjerne oppdatert om du finner noe
  4. Valg av studiested

    Hei, Kanskje du finner noe i denne tråden:
  5. Hei! Jeg har ett stort ønske om å bli bedriftssykepleier eller jobbe innenfor hms. Finner veldig lite om dette på nettet. Er det kurs eller utdanning og hvor finner jeg dette ?:) bor på østlandet. Takk på forhånd !:)
  6. Valg av studiested

    Hei! Jeg vurderer å starte på sykepleier til høsten i Oslo. Hvilket studiested anbefales? Takk for svar:)
  7. Da jeg jobbet på sykehus (sengepost) var vi svært liberale når det gjaldt å gi opiater. Til postoperative pasienter ga vi som oftest ketorax eller morfin iv. Vi titrerte dosen til pasienten fikk effekt. Observerte selvfølgelig pasienten svært hyppig til maksimum serumskonsentrasjon var nådd. Opplevde aldri at jeg måtte gi nalokson. Enkelte kunne bli litt vel trette og puste noe langsommere, men dette ga seg fort. Ble da hos pasienten og minnet på pustingen. Følte jeg hadde mye bedre kontroll på opiater gitt iv enn sc eller im. Både med tanke på smertelindring og respirasjonsdepresjon. Når det gjaldt terminale pasienter sto de på en fast dose både når det gjaldt opiater og benzodiasepimer. Som behovsmedisin ga vi morfin iv. Dette ga vi alltid når pasienten viste tegn til smerte og ofte ved snuing. Hjalp ikke den dosen vi ga fikk de påfyll. Altså vi doserte ut fra pasientens smerte. Pasienten skal snart dø og må få slippe å lide tenker jeg. Og så lenge vi ikke plutselig gir en veldig stor dose, men titrer oss frem har vi ikke vippet pasienten over kanten. Vi snakket endel om dette på jobben, at av og til døde en pasient kort tid etter at vi hadde gitt morfin. Men om det var morfinen eller ikke vet man jo ikke. Hvorfor fikk pasienten plutselig slikt ubehag, det var kanskje derfor pasienten døde akkurat da, ikke smertelindringen. Eller jeg har ofte erfart at en terminal pasient dør rett etter snuing, også de som ikke får morfin først. Undersøkelser viser at ved tilstrekkelig smertelindring vil man ikke fremskynde døden, heller tvert i mot. Skal se om jeg finner referansen. Når det gjelder pårørende er informasjon alfa omega. De fleste er redde for at sine nærmeste skal lide, og hvis man forklarer hvorfor og når man gir morfin vil de være enige, aldri opplevd noe annet. Jeg pleide også tilby dem samtale etter at pasienten var død. Da kunne jeg forklare hele forløpet. Jeg ga dem også tilbud om å ringe eller avtalte at de kunne komme innom så kunne vi snakke om alt de lurte på rundt den som døde. Ikke så ofte pårørende tok kontakt i etterkant, men det skjedde av og til. Tror ihvertfall det er viktig å få et slikt tilbud. Huff.. nå skrev jeg meg litt ut av tema... beklager
  8. Last week
  9. Tror vi er relativt liberale med morfin på min avdeling.. en døgnpumpe med følgende er ikke direkte uvanlig i palliativ setting: Morfin 100mg (eller mer) Midazolam 2-4mg Afipran 20mg. Når vi da gir støt på pumpe får pasienten 10% av døgndose. I følge eksperter i smerte og palliasjon er dette en trygg dose å gi. Likevel - når vi opplever at pasienten er i absolutt siste del av terminal fase, og hens adferd (ansikt, bevegelser, lyder, pustemønter o.l) gjør at en får mistanke om at pasienten kanskje har smerter eller ubehag, sitter det litt langt inne å trykke på den pumpa. Vi vil ikke at pasienten skal ha smerter, men vi vil heller ikke "dytte pasienten over kanten". Dette er alltid vanskelig. Det er dog lettere når familien rundt er innforstått med at pasienten ER døende, det ER bare et spørsmål om tid (minutter/timer) før pasienten sovner inn, det er lenge siden pasienten var kontaktbar. Jeg kjenner jo på at deler av den lille frykten jeg har for å gi bolus da er om pårørende skal begynne å beskylde meg for å ha tatt livet av deres kjære. Jeg har stor respekt for både opioider og benzo. Har måttet gi både nalokson og anexate, men når det gjelder alle andre tilstander enn terminal fase er jeg overhode ikke redd for å gi morfin s.c. eller i.v. Dette fordi jeg har lært meg å tenke rasjonelt rundt dette. En pasient som IKKE bruker sterke smertestillende i utgangspunktet men som har store smerter, vil få påskrevet i kurven 1,25-2,5 eller 2,5-5 mg i.v.. Må jeg gi dette vet jeg at jeg vil sjekke pasienten jevnlig både for effekt og bivirkninger - samtidig som jeg vet at dosen er trygg dersom smerten er stor.
  10. Hva sier lovverket?

    Fastlegen min sa til meg "sånn, da har jeg lagt 3 sting her. Så kan du bare fjerne dem selv gjør du ikke? om en 7-10 dager?". Altså, han visste at jeg er sykepleier som jobber i sykehus.
  11. Hva sier lovverket?

    Det må være en forutsetning at legen som ordinerer har behandlingsansvar for pasienten. Det kom kanskje ikke klart frem i det jeg skrev over her. Jeg har ikke gjort dette, eller stått i en situasjon der jeg er blitt spurt om jeg kan gi væske intravenøst. Har bare tenkt når jeg har sett dette problemet om man som sykepleier kan gi dette med loven i hånd, eller om det ikke er lov. Ut fra det dere sier så kan kanskje ikke en sykepleier som ikke er tilknyttet en institusjon gjøre dette. Takk for at dere har svart Det betyr at en sykepleier aldri kan tilby sine tjenester privat? Vi kan gi våre pårørende medisiner som de har fått av lege, på lik linje med enhver annen pårørende. Den er grei. Men hva skjer om en pårørende ikke klarer å svelge tabletter. Kan fastlegen da skrive ut resept på samme preparat til i.m. injeksjon slik at vi kan sette den? Har aldri vært i den situasjonen, men synes det er en interessant problemstilling jeg kom på nå når vi først er inne på tema. Hva med seponering av suturer, hvis man har avtalt det med sykehuset? Kan vi det?
  12. Hva sier lovverket?

    La oss si at en fiktiv pasient får væskebehandling som du har igangsatt etter ordinasjon fra en spesialist som ikke har behandlingsansvar for pasienten. Du er ikke tilknyttet noen institusjon. Pasienten går i lungeødem, og dør som følge av dette. Hva tenker du blir konsekvensen av dine handlinger? Sier også som IdaJ, hvordan skal du dokumentere dette?
  13. Hva sier lovverket?

    Hvordan skal du dokumentere dette?
  14. 2 g Paracetamol initialt

    Fant også denne i legetidsskriftet fra 2004. Tydelig at bruk av denne doseringen har vært brukt ganske lenge. Rart det ikke er bedre kjent:
  15. Hva sier lovverket?

    Henviste til et blogginnlegg kun for å vise hva pasientene selv opplever og sier. Så vidt jeg vet er det ikke vitenskapelig dokumentert at væske intravenøst hjelper, men noe mange opplever at lindrer. Jeg har ingen sterke meninger rundt dette. Mener heller ikke at blogginnlegget viser at det er indikasjon for å gi iv væske. Det får legen vurdere, det er ingen sykepleieroppgave. Bare så det er sagt så er det endel fastleger som ordinerer iv væske og hjemmesykepleiere gir dette for å hjelpe en ME pasient som lider. Også når det strengt tatt ikke er medisinsk indikasjon for å gi dette. Det hender også at det stopper fordi hjemmesykepleien ikke kan stille opp. Når jeg skrev over her at diagnose og hvorfor de trenger væske ikke er det viktigste her, mente jeg her på forumet. Det jeg er ute etter er ikke indikasjonen for å gi væske. Dette var kun et eksempel, det kunne like gjerne vært en kreftpasient som trengte hjelp. Jeg ville aldri funnet på å gi en pasient væske som ikke var ordinert av lege, eller om jeg mente var direkte uforsvarlig å gi. Det jeg lurer på er om en sykepleier kan gi injeksjoner eller væske til pasienter i hjemmet som er ordinert av godkjente spesialister, eller fastleger. Uten at man er tilknyttet en institusjon, hjemmesykepleie eller legekontor. Sykepleieren må selvfølgelig ha den rette kompetanse og følge de samme prosedyrer og observasjoner som man ville gjort i en institusjon.
  16. Legge inn permanent kateter på mann

    Vår prosedyre ved innleggelse av perm kateter er to tuber med xylocain. Årsak? Fylle utrethra slik at man unngår slimhinneskade pga "tørt" kateter samt lindre ubehag og smerter i forb med innleggelsen.
  17. Hva sier lovverket?

    Her vil akademikeren i meg skrike. Du henviser til et blogginnlegg. I blogginnleggets kilder refereres det til kilder som er blottet for forskning, og egentlig bare består av påstander. I tillegg er det linker til diverse sider og personomtaler, som skal inneholde sitater som ikke kan gjenfinnes. CFS/ME og ortostatisme er ikke god nok grunn til å få intravenøs væskebehandling. Jeg er helt enig i at pasienter bør så langt det lar seg gjøre få i seg tilstrekkelig væske per os. Det finnes alltids nasogastrisk sonde, som er neste nivå. IV behandling er siste steg på listen. Videre vil jeg si at en allerede her er på ustødig grunn i forhold til både yrkesetiske retningslinjer og helsepersonelloven, hvis en skal egenbehandle pasienter på bakgrunn av grunnløse påstander. Det hjelper ikke at blogginnlegget skriker at legene ikke har kompetanse på ME/CFS. De har bare en 6-årig utdanning, med en 4+årig spesialisering. Det at du sier at diagnose og hvorfor de trenger væske ikke er viktig her, gir meg inntrykket at du egentlig ikke har helt forståelse for hvorfor det gis væskebehandling. Du kan alltids si at det er kritikkverdig at en kommune ikke kan gi iv-behandling, men de har egentlig alt på sin side når de sier at det ikke er indikasjon for at pasienten ikke kan drikke selv. Såfremst det da ikke er dokumentert at pasienten ikke kan drikke tilstrekkelig selv.
  18. Hva sier lovverket?

    Kjenner Ikke disse sykepleierne som setter injeksjoner privat. Har lest om det forskjellige steder. Vi får tro de har med seg adrenalin. Må vel følge de samme retningslinjene som i hjemmesykepleien. Kan ikke se annet enn at dette må være lov i henhold til yrkesetiske retningslinjer og forsvsrlighetsfordkriften så lenge man har erfaring med å gi Nacl iv. Diagnose og hvorfor de trenger væske er egentlig ikke det viktigste her. Jeg er mer ute etter hva man som sykepleier kan gjøre i henhold til loven. Men her er en link der du kan lese om problemet http://www.serendipitycat.no/2011/04/20/sunnmørsposten-me-syk-far-ikke-hjelp-til-intravenøs-behandling-i-hjemmet/
  19. Hva sier lovverket?

    Hvorfor trenger de væske? Hvilke diagnoser?
  20. Hva sier lovverket?

    I forhold til lovlighet vil jeg henvise til forsvarlighetsforskriften i helsepersonelloven: § 4.Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner. Videre vil jeg henvise til yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: 1.3 Sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig. 1.7 Sykepleieren erkjenner grensene for egen kompetanse, praktiserer innenfor disse og søker veiledning i vanskelige situasjoner. Jeg håper de spl. som gir vaksiner og b12-injeksjoner er skikket i tilfelle anafylaksi, og evt. andre bivirkninger. B12: Bivirkninger Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Akne, akneiform dermatitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Allergiske reaksjoner (inkl. anafylaktisk sjokk). Vaksine (Vaxigrip f.eks.): Bivirkninger De fleste er av mild til moderat intensitet, oppstår vanligvis i løpet av 3 dager og forsvinner spontant etter 1-3 dager. Bivirkningene forekommer mindre hyppig hos eldre. Voksne og eldre: Svært vanlige (≥1/10): Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet: Smerte/ømhet, erytem/rødhet, ødem/hevelse, indurasjon, ubehag, asteni og pruritus. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Økt svetting. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Øvrige: Feber, skjelvinger/frysninger, blåmerke/ekkymose på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Lymfadenopati. Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet. Øvrige: Influensalignende sykdom, varme og ubehag på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, inkl. hevelser i ansiktet, urticaria, pruritus, generalisert pruritus, erytem, generalisert erytem, utslett. Nevrologiske: Hypoestesi, parestesi, nevralgi, brakial radikulitt. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Forbigående trombocytopeni. Hjerte/kar: Vaskulitt som Henoch-Schönleins purpura, med forbigående renal affeksjon i noen tilfeller. Immunsystemet: Alvorlige allergiske reaksjoner, som dyspné, sjokk, angioødem. Nevrologiske: Kramper, nevrologiske sykdommer (f.eks. encefalomyelitt, nevritt og Guillain-Barrés syndrom). Barn/ungdom 3-17 år: Svært vanlige (≥1/10): Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet: Smerte/ømhet, erytem/rødhet, ødem/hevelse og indurasjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Feber, skjelvinger/frysninger, reaksjoner på injeksjonsstedet: Blåmerke/ekkymose, ubehag og pruritus. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Lymfadenopati. Gastrointestinale: Diaré. Immunsystemet: Urticaria. Øvrige: Varme og blødning på injeksjonsstedet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Forbigående trombocytopeni. Hjerte/kar: Vaskulitt som Henoch-Schönleins purpura, med forbigående renal affeksjon i noen tilfeller. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner som pruritus, erytematøst utslett, dyspné, angioødem, sjokk. Nevrologiske: Nevralgi, parestesi, kramper, nevrologiske lidelser som encefalomyelitt, nevritt, Guillain-Barrés syndrom. Barn ≥6-35 måneder: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, anoreksi. Nevrologiske: Døsighet. Psykiske: Unormal gråt, irritabilitet. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet: Smerte/ømhet, erytem/rødhet, ødem/hevelse og indurasjon, feber. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast. Psykiske: Søvnløshet. Øvrige: Pruritus og blåmerke på injeksjonsstedet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Forbigående trombocytopeni, lymfadenopati. Hjerte/kar: Vaskulitt som Henoch-Schönleins purpura, med forbigående renal affeksjon i noen tilfeller. Immunsystemet: Kløe, allergiske reaksjoner som pruritus, erytematøst utslett, dyspné, angioødem, sjokk. Nevrologiske: Parestesier, kramper, nevrologiske lidelser som encefalomyelitt. Rapportering av bivirkninger
  21. Hva sier lovverket?

    Dette gjelder ikke en pasient, men flere. Mange får iv av hjemmetjenesten, men enkelte får ikke. Enten fordi fastlegen ikke tror det vil hjelpe, eller fordi hjemmesykepleien ikke kan administrere intravenøst. Jeg er aldri blitt spurt om jeg kan hjelpe med dette, men har tenkt om jeg egentlig kan legge inn veneflon og gi dem væske iv eller om det faktisk ikke er lov. Ville aldri gitt væske iv om det ikke var blitt ordinert av lege. Problemet er at disse privatpraktiserende spesialistene ikke kan henvise til hjemmetjenesten slik jeg har fotstått, men at det må gå via fastlegen. Lurer da på om jeg hadde hatt lov til å gi disse pasientene iv væske som er ordinert av en privatpraktiserende spesialist og blir journalført i den journalen legen skriver? Vet om sykepleiere som setter vaksiner og B12 injeksjoner på venner og familie. De har selvfølgelig fått resept av legen. Det blir vel litt det samme, men det er kanskje ikke lov?
  22. Sykepleier uten videreutdanning med stetoskop?

    Aldri hørt om dette før, men så smart. Burde jo vært i alle ambulanser.
  23. Notatbok

    Jeg har alltid hatt en slik notatbok. Hva man skriver i den vil variere fra person til person. Veldig kjekt å ha. Der kan man skrive opp alt man synes er vanskelig å huske, særlig når man er ny er det veldig nyttig. Eksempler kan være: -referanseverdier, -vanlige/viktige prosedyrer i avdelingen. -observasjoner -viktige tlf.nr -litt om medikamentregning -hva man skal gjøre i akutte situasjoner -de vanligste medikamentene man bruker i avdelingen -Kriterier det er viktig å huske, eksempelvis FAST, SIRS, qSOFA osv Masse mer man kan skrive, dette var bare noen eksempler. Hvis du skal ha en slik notatbok bør den ikke være for liten, men må selvfølgelig passe i lommen. Vil anbefale en notatbok med alfabetet så blir det lett å finne frem i.
  24. Vil anbefale deg å søke på engelsk, og bruke MeSH-termer. Videre kan du alltids spørre bibliotekar om hjelp.
  25. Vet ikke om dette kan være noe? https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/144350/1/Sener_omsorgsforskning_rap_2_2013.pdf Leser du igjennom artikler eller publikasjoner du tror kan være aktuelle, vil du også kunne finne noe fra referanselisten eller publikasjoner de henviser til i teksten. Jeg gjorde dette google søket sykepleien smerte og da fikk jeg opp endel fagartikler om smerte som har vært publisert i Sykepleien. Du kan også prøve SveMed
  26. Har oppgave nå hvor vi pasient som har fått midlertidig plass på sykehjem i forbindelse med rehabilitering etter fall. Vi skal redegjøre for sykepleierens oppgaver i kartlegging og behandling av smertene. Det publikasjonene jeg har funnet omhandler post operative smerter eller palliativ behandling. Det kommer heller ikke tydelig frem hva som er sykepleierens oppgaver. Er det noen som har gode publikasjoner eller artikler. Har forsøkt PUBMED og Helsebibloteket. På forhånd takk for hjelpen. MVH Morten
  27. Sykepleier uten videreutdanning med stetoskop?

    Hei rakk ikke å lese alle innleggene, så beklager om jeg gjentar noe noen andre allerede har sagt. Men når jeg jobbet i ambulansen kjøpte jeg et stetoskop fra Thinklabs. Ganske avansert i denne tiden, og kunne bla kobles på iPhone for å ta opp. Stetoskopet var litt voldsomt i størrelse så hadde det i jakken og ikke i buksa. Brukte å spørre turnuslegen og pasienten om det var greit at vi lyttet litt. Men fikk virkelig bruk for det når vi hadde en pasient med venstresidig hjertesvikt, og relativt sterke indikasjoner på lungeødem. Spurte om å få forordning på furosemid, men de var skeptisk til dette. Så spurte legen om han hadde en e-post. Med iPhonen kunne jeg ta bilde av hvor vi lyttet samt knytte til en lydfil. Sendte fire filer. Legen ringte bare opp igjen og sa wow.........han var ikke klar over at foretaket hadde slik teknologi. Resultatet ble i allefal at vi fikk delegering på 40 mg Furosemid (om jeg ikke husker feil) og med MONA behandling så hadde pasienten stor forbedring. Nå er jeg sykepleierstudent, men tror jeg holder stetoskopet i skapet de første praksisene på sykehjem og hjemmesykepleie. Tror ikke jeg orker masse mas.
  28. Vaskekrem

    Ja det er sikkert det samme. Når og hvordan bruker dere dette? Sikkert et dumt spørsmål, men jeg har aldri hørt om det før
  1. Load more activity
×