Har jeg angst? Snakke med gruppeleder?

[baremeg1]

Hei!

 

Kunne virkelig trenge noen råd/synspunkt fra andre. Jeg har jobbet som sykepleier i 4 år. Både på sykehus og i hjemmesykepleien. Har alltid slitt med å føle at jeg ikke kan nok, og at jeg er redd for at de andre merker dette.

Den siste tiden har dette virkelig eskalert. Jeg kan ha fine perioder på jobb der jeg føler jeg mestrer det meste, og de periodene som går dårlig har jeg alltid kommet meg gjennom og det blir bedre igjen.

Nå sliter jeg derimot så mye at jeg nesten ikke kommer meg på jobb. Har i tilegg fått sykepleierstudent. Jeg har hatt student to ganger før og det har gått ganske greit. Men jeg føler som sagt at jeg selv har alt for lite kunnskap, og at det derfor er veldig vanskelig å ha student, både for studenten sin del, som jo skal få veiledning av meg. Og for min egen del, om jeg er usikker til vanlig så blir det mye verre når jeg har student. Jeg går nå rundt og er sikker på at de på jobben snakker om meg, og hvor lite jeg kan. Vet ikke om dette stemmer eller ikke.

Jeg skjønner at dette ikke er normalt. Jeg har tenkt på å gå til psykolog. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å holde hodet over vannet på jobb. Jeg føler for øyeblikket at jeg har mer enn nok med meg selv, og ønsker derfor å slippe å ha student.

Kan jeg be om dette?

Jeg er så usikker på om jeg skal fortelle sjefen min hvordan jeg har det. Er så redd for at det skal få negative konsekvenser for meg. Går nå en del ekstra og skal søke meg opp i høyere stillingsprosent, dette er jo ikke akkurat god timing med hvordan jeg har det nå, men sjelden det er ledige stillinger, og jeg må også jobbe mer pga økonomi. Jeg tror også at en høyere stilling er bra for meg fordi jeg har mer tråden i arbeidet å dermed kanskje stresser mindre når jeg er på jobb.

Jeg føler at jeg er kommet i en veldig vond sirkel, jeg stresser og går inn i ett slags modus der jeg føler jeg ikke tenker klart. Jeg er veldig usikker, og kan henge meg opp i små detaljer, spørre om råd i situasjoner der jeg egentlig lett burde tatt en avgjørelse selv.

Hadde en legetime for ikke så lenge siden der jeg fortalte legen at jeg sliter på jobb, og at jeg er redd for at de andre synest jeg ikke er flink nok osv, men følte legen ikke forstod alvoret, og han mente jeg bare var litt stresset, og at jeg ikke måtte tenke på hva andre tenker.

 

Er jeg uegnet til å være sykepleier?

Har også vurdert å bytte jobb, for eksempel prøve meg i psykiatrien, men kvier meg til å søke jobb da jeg føler jeg ikke kan noe.

 

Ville dere fortalt gruppeleder om situasjonen?

 

 

 

 

[IdaJ]

Jeg har selv nettopp vart i nesten den samme situasjonen. Men for meg vart det mye stress å høyt tempo som gjort at jeg nesten gikk in i veggen. Hadde en enorm flaks at to fine kolleger av meg fanget opp at allt ikke var så bra å varslet sjefen min om at det var bekymret for meg. Hadde deretter samtale med min sjef da jeg var helt ærlig med hvordan jeg hadde det og hvordan jeg følte med. At jeg slet på jobbe og gikk omkring med føles av å ikke være bra nok, verken som spl eller som gruppsykepleier (blev gruppsykepleier i januar iår) Ende opp med at jeg fikk mere tilrettelagt på jobb for en periode å at jeg var til fastlegen og fikk sykemelding på 30 prosen i to uker, da jeg skulle ha en ukes ferie etter det. Hadde å student i tillegg (var siste uken for studenten) å jeg var ærlig med at jeg var utslitt/stresset å ikke stolte på meg selv. Gikk heldigvis bra for studenten å hun syntes jeg var en god veileder, det gjorde mye for meg. Etter den episoden er jeg meter obs på signaler å at jeg har dialog med min sjef å veit at jeg alltid kan snakk med min sjef om det er nere p skje igjen. Har fått mye støtte fra min sjef men også for kolleger.

 

Hadd også en episode med blodtrykksfall å mye neseblod. Det var det som var grunnen til at min kollega var bekymret.

 

Anbefaler det å snakk med sjefen å kansje også ta med gruppsykepleier in i samtalen. Ev verneombud eller tilitsvalt. Var ærlig å prøv om du kan få tilrettelagt i jobben. Har studenten nettopp begynt kansje du kan la noen andre ta over. Men da trur det er viktigt st du forklare før studenten om hvorfor du ikke kan/ønsker å ha student.

[IdaJ]

Jeg spm gruppsykepleier hade absolut ønsket å få vite om noen av mine kolleger slet på jobb og hvordan jeg best kunde hjelpe dem. Selføgelig om de slev ønska at jeg skulle vite. Men det er absolut viktigast å ha en rak å ærlig dialog med sin sjef om slike ting.

[baremeg1]

Tusen takk for svarene deres jeg tenker også at jeg må forklare situasjonen for studenten dersom han får ny veileder. Jeg er så usikker hvordan jeg skal gripe det fatt. Det er ikke stress firdi jobben er travel som gjør dette. Det er mer jeg som ikke klarer å slappe av uansett. Jeg lager stress for meg selv. Kan feks stresse igjennom dagen selv om den er rolig. Bekymrer meg for alt fra om jeg leser rapporten riktig (utelater urelevant,får med alt relevant) til om de andre synst jeg bruker for lang tid på oppgavene mine til hva de andre tenker om måten jeg har løst en situasjon som gjerne bare er en bagatell. Har alltid slitt med å ikke føle meg bra nok,men klarer stortsett å ha det under kontroll,helt til nå. Jeg er oppriktig redd for å få beskjed om at jeg ikke er egnet til jobben. Samtidig har jeg behov for ærlig tilbakemelding fra gruppeleder. Om de mener jeg gjør en ok eller god jobb må jeg finne en måte å få tilbake troen på meg selv. Om ikke vet jeg iallefall at det ikke bare er i mitt hode å må ta det derfra. Hva ville dere tenkt dersom jeg var en av deres kollegaer? Kan jeg begynne en samtale med gruppeleder om at jeg føler jeg er en dårlig sykepleier og at dette sliter veldig mye på meg,og ber om gruppeledere mening? Føler jeg blottlegger meg helt. Redd dette skal bli veldig ubehagelig dersom jeg kommer på rett kjøl igjen. Men det vil jo også være verdt det på en måte..

[IdaJ]

Tusen takk for svarene deres jeg tenker også at jeg må forklare situasjonen for studenten dersom han får ny veileder. Jeg er så usikker hvordan jeg skal gripe det fatt. Det er ikke stress firdi jobben er travel som gjør dette. Det er mer jeg som ikke klarer å slappe av uansett. Jeg lager stress for meg selv. Kan feks stresse igjennom dagen selv om den er rolig. Bekymrer meg for alt fra om jeg leser rapporten riktig (utelater urelevant,får med alt relevant) til om de andre synst jeg bruker for lang tid på oppgavene mine til hva de andre tenker om måten jeg har løst en situasjon som gjerne bare er en bagatell. Har alltid slitt med å ikke føle meg bra nok,men klarer stortsett å ha det under kontroll,helt til nå. Jeg er oppriktig redd for å få beskjed om at jeg ikke er egnet til jobben. Samtidig har jeg behov for ærlig tilbakemelding fra gruppeleder. Om de mener jeg gjør en ok eller god jobb må jeg finne en måte å få tilbake troen på meg selv. Om ikke vet jeg iallefall at det ikke bare er i mitt hode å må ta det derfra. Hva ville dere tenkt dersom jeg var en av deres kollegaer? Kan jeg begynne en samtale med gruppeleder om at jeg føler jeg er en dårlig sykepleier og at dette sliter veldig mye på meg,og ber om gruppeledere mening? Føler jeg blottlegger meg helt. Redd dette skal bli veldig ubehagelig dersom jeg kommer på rett kjøl igjen. Men det vil jo også være verdt det på en måte..

Jeg synes absolut du kan spørr gruppeleder om hva denne synes om jobben din. Anbefaler sterkt å ha en rak å ærlig dialog med din sjef.

 

Jeg føler samme av og til om jeg gjør en god nokk jobb. Fikk faktiskt igår tilbakemelding om at jeg gjør en god jobb å det gir meg motivasjon. Hadde med min fagleder på liste (jobber i Hjemmetjeneste), ikke fordi jeg ønsket det uten for min fagleder skal være med alle ut på liste.

[baremeg1]

Ønsker flere innspill om noen orker☺