Plutselig raseriutbrudd

[Guest Gjest]

Jeg vet ikke om dette er rette tråden å forhøre meg på (det er kanskje en merkelig sak å spørre om også), men jeg prøver.

Jeg er sykepleierstudent, men har butikkjobb ved siden av studiet. I dag satt jeg i kassa, og en dame i 30-årene handlet. Hun var tilsynelatende helt normal, pratet i telefonen med headset mens hun la varene på båndet.

Da jeg spurte om hun vil ha kvittering, sa hun noe jeg ikke klarte å tolke. Jeg spurte, og hun svarte "du kan legge kvitteringen her" mens hun tok på disken mellom oss. I samme øyeblikk legger jeg kvitteringen der, og fingertuppene våre kommer borti hverandre.

Jeg har aldri sett noen ha et så plutselig utbrudd av sinne før! Hun skreik høylytt, blant annet "så du prøver å ta på fingrene mine,  ja" og "alle vil ha det de ikke kan få", med mer. Først trodde jeg hun spøkte, deretter begynte jeg å lure på om jeg faktisk hadde gjort noe galt. Hun hadde et grusomt blikk og ropte til meg som om jeg akkurat hadde kjørt på ungen hennes med vilje eller lignende. Jeg sa bare beklager, flere ganger. Tror ikke det hadde vært mulig å forklart at ingenting var vondt ment/stått opp og sagt fra at jeg så vidt var borti henne. 

Jeg ble helt paff og satt ut. I lang tid etterpå var jeg fortsatt skjelven. Jeg vet jo at det ikke er noe å tenke på, hun har jo helt klart en lidelse av noe slag. Men jeg klarer ikke slutte å lure på hva det var som feilet henne.

Er det noen som har erfaring fra psykiatri som har vært borti noe lignende? Jeg vet ikke om sinnet ble utløst av at jeg ikke hørte henne først, at jeg var nær hånda hennes (bakterier?), eller hva. Det var ikke mulig å se på henne at dette var en ustabil person. Jeg lurer på Tourettes, men det var ikke fysisk-vold-raseri, og det skjer oftest i hjemmet? Samtidig virket hun ikke flau etterpå, og hun pakket relativt fort sammen varene og gikk. 

Hendelsen fikk meg til å grue meg til praksis i psykiatrien, og jeg vet ikke om jeg kan takle å jobbe med det heller.  Jeg ble jo helt gelé og perpleks. Dette ble langt, men setter pris på noen innspill her.

[Cathrine]

Du skal ikke grue deg til praksisperioden din i psykiatri, dette klarer du. Før du går ut i praksis vil du lære hvordan man skal håndtere slike ubehagelige situasjoner.

Jeg var helt blank før jeg startet i denne praksisen, men det gikk bra.

Var på en avdeling som i perioder var lukket. Mye psykoser og tung psykiatri.