Jump to content
Sykepleiediskusjon

Noen sykepleiere her som ikke jobber som sykepleier...?


Søster Søt

Recommended Posts

  • 3 weeks later...

Får jeg lov å stille et spørsmål angående dette temaet? ;)

 

Lurer på om dere (både spl. studenter og aut. spl.) ser for dere at dere vil jobbe som sykepleiere helt frem til pensjonsalder?

 

Har snakket med noen på kullet mitt som sier at de ikke ser for seg at de skal jobbe som spl resten av livet, men at de om en 10 års tid velger å gå en annen retning. Man skal jo aldri si aldri, men sykepleieryrket har jo så utrolig mange muligheter med etter- og videreutdanning, arbeidsplasser over hele verden osv så man skulle jo tro at det finnes "noe for enhver smak" dersom man skulle gå lei på et felt/en arbeidsplass.

Link to comment
Share on other sites

Hmm... det er jo litt leit hvis dette er en trend, da må det være noe galt med utdanningen eller forventningen.

For du begynner vel neppe på en utdanning for å jobbe med faget ditt i 10 år og så slutte, det kan da ikke være utgangspunktet?

 

Men jeg kan forstå at mange ikke orker å jobbe i turnus hele livet. Jeg vet ikke, men jeg tror også det kan være tungt for mange å jobbe hele livet med alvorlig syke mennesker.

Men som du sier så er det å være sykepleier så mangt, alt fra å jobbe med de alvorligste lidelser til friske og utsatte grupper.

Jeg har aldri angret på at jeg ble sykepleier, og egentlig har jeg hatt lyst til å gjøre så mye innen sykepleien, da det er masse som fasinerrer meg.

Synes derfor det er så utrolig spennende her på forumet å møte sykepleiere med en helt annen erfaring enn meg.

 

Da jeg var nyutdannet var jeg ikke i tvil, jeg skulle jobbe som sykepleier til jeg måtte gå av med pensjon.

Da jeg fikk barn og var hjemme med disse fikk jeg sykehuset litt på avstand. Jeg endret litt mening da, kunne nok i en gitt situasjon endt som bonde eller noe slikt. Hvis noen hadde kjøpt en gård til meg.... Jeg drømte om fred og ro, som en motreaksjon til stress og lidelse.

Nå jobber jeg i en jobb hvor jeg er ansatt fordi jeg er sykepleier, men jeg kunne likeså godt ha vært førskolelærer. Etter at jeg startet forumet kjenner jeg suget mot å jobbe på sykehus igjen.

Jeg tror jeg på en eller annen måte kommer til å jobbe med noe som er relatert til sykepleie. Jeg er stolt av faget mitt og jeg er interessert sykepleie.

 

Må jo bare fortelle til slutt, at når jeg er ute og kjører med mannen min, så hender det han svinger bilen inn og kjører gjennom sykehusområdet der jeg jobbet. Hvorfor kjører du her sa jeg den første gangen, jo sa han jeg ser jo hvor fornøyd du ser ut i ansiktet ditt når vi svinger inn sykehusporten laugh.gif

Link to comment
Share on other sites

  • 6 months later...

Har mer enn 10 år som sykepleier/intensivsykepleier på intensivavdeling bak meg. Jobber nå som rådgiver med forvaltning av pasientjournalsystem. Glad for å være ute av turnus, men savner det kliniske miljøet. Glad for å kunne gå hjem kl 16 og ta meg av familien. Dess eldre jeg blir dess viktigere blir familien for meg. Tar xtra-vakter på intensiv når savnet blir forstort. Greit med ekstra penger, men samtidig ser jeg at når vaktene er over at jeg er glad for å kunne være ute av "tralten".

Link to comment
Share on other sites

Har mer enn 10 år som sykepleier/intensivsykepleier på intensivavdeling bak meg. Jobber nå som rådgiver med forvaltning av pasientjournalsystem. Glad for å være ute av turnus, men savner det kliniske miljøet. Glad for å kunne gå hjem kl 16 og ta meg av familien. Dess eldre jeg blir dess viktigere blir familien for meg. Tar xtra-vakter på intensiv når savnet blir forstort. Greit med ekstra penger, men samtidig ser jeg at når vaktene er over at jeg er glad for å kunne være ute av "tralten".

 

Velkommen hit wink.gif

Ja jeg savner også det å jobbe på sykehus, tror det er ganske vanlig at man gjør det hvis man har jobbet på sykehus endel år.

Og for å si det slik, så blir ikke savnet mindre etter at jeg startet dette forumet.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 years later...

Jeg fant tilfeldigvis denne tråden nå.

Ble ferdig utdannet i år, og har allerede skikkelig avsmak. Jeg skjønner ikke helt greia; nå har jeg trålet meg gjennom 3 år med studier og trodde at "nå begynte moroa" når jeg endelig kunne ut og jobbe. Neida. På sykehuset føler jeg meg udugelig. Det må sies at jeg ikke liker prosedyrer. I tillegg haater jeg å gå i tredelt turnus. Og i den andre jobben min er det mye stell, noe jeg heller ikke liker. Jeg liker å hjelpe mennesker, bidra med noe, by på meg selv og prate med dem. Liker pasientkontakten - men liker ikke så mye prosedyrer. Har også prøvd hjemmesykepleien; trivdes ikke. Ønsker ikke å jobbe med demente, da jeg blir utrolig sliten av det, og vil heller ikke jobbe på langtidssykehjem da jeg blir veeeldig lei av de samme pasientene hele tiden og at ting fort "går i samme tralten". Med andre ord er det ikke mange alternativer for meg som er heelt nyutdannet og som ikke får lov å gå rett videre på lederstudier o.l.

 

Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg havnet i denne situasjonen heller. For 1 måned siden gledet og gledet og gledet jeg meg til å kunne kalle meg sykepleier. Nå kan jeg ENDELIG gjøre det, og synes det er supergøy og gå med skiltet mitt. Fikk autorisasjonen i DAG faktisk, men jeg kjenner bare at jeg har helt avsmak av hele greia. :(

 

Jeg vil så gjerne kunne kjenne på den gleden av å gå på jobb, og ikke minst glede meg til å gjøre jobben min! Ikke bare grue meg til dèt stellet, og det stellet der som tar 1,5 time, og hun damen som henger i snora hele dagen, for så å skulle gjøre en prosedyre jeg føler meg usikker på da jeg kun har blitt den vist 1 gang i praksis for over 1 år siden. Må jo høres ut som verdens mest negative; og det er jeg kanskje også nå. Men jeg vil så gjerne bare ha det bra i jobben min! :( Og det hjelper ikke at folk sier at man ikke må problematisere ting, og å se positivt på det - for når man gruer seg til så og si alt man skal gjøre, er ikke det noe enkelt alternativ. :(

Link to comment
Share on other sites

Så leit at du føler det slik Charming.

Kan det være at du er overveldet av alt det du må forholde deg til som ny og som du ikke mestrer helt enda?

Som nyutdannet bruker man så mye krefter bare på å komme seg i havn, så man rekker ofte ikke gjøre en slik jobb som man hadde ønsket. Jeg kan i hvert fall si at jo lenger erfaring jeg fikk, jo tryggere jeg ble, jo mer interessant ble det å være sykepleier. Da fikk jeg overskudd til å gjøre en god jobb og mulighet til å gjøre det jeg var utdannet til og videreutvikle meg.

Håper du snart føler det litt bedre, veldig slitsomt å ha det slik du har det nå.

Link to comment
Share on other sites

Kan det være at du er overveldet av alt det du må forholde deg til som ny og som du ikke mestrer helt enda?

Som nyutdannet bruker man så mye krefter bare på å komme seg i havn, så man rekker ofte ikke gjøre en slik jobb som man hadde ønsket.

 

Ja, det er nok dette også. Jeg gruer meg til å høre hva slags pasienter vi har, hver gang jeg kommer på jobb - fordi jeg vet at hvis de har ditt eller datt så byr det på masse problemer og vanskelige utfordringer for meg. Og jeg føler på en måte alt er et mas. Jeg synes det er masete å skulle få gitt alle medisinene sine. Så begynner neste tiltak: stell og mat - før en stressende legevisitt. Endelig en pust i bakken så skal noen reise, noen nye kommer, også er det å begynne å stresse med middagen, nye medisiner og rekke å dokumentere å få ting litt på stell før neste vakt kommer på jobb. Jeg ser gleden i at pasientene får det bra og har det greit, og blir glad når de sier at de har det bra, eller "hvor søt og snill" de synes jeg er. Men inni meg bare gleder jeg meg bare til klokken slår og jeg er en "fri fugl" igjen helt fra det minuttet jeg kommer på jobb.

Link to comment
Share on other sites

Guest anonym

Charming:

 

Ville bare kommentere og komme med et tips :-) Jeg er også nyutdannet i år og følte det på samme måte.. Men jeg begynte å jobbe i psykiatrien, og trives kjempe godt! Lite eller ingen prosedyrer, og jeg føler på alle måter at jeg hjelper mennesker. Jeg har god tid til å ta meg av de, snakke med de og bruke meg selv for å være der for de som har det vanskelig. Kanskje dette er noe for deg?

 

Hilsen nyutdanna sykepleier :-)

Link to comment
Share on other sites

Charming: Når jeg leste innlegget ditt så tenkte jeg også på psykiatrien som et bra alternativ for deg før jeg hadde scrollet meg ned og sett kommentaren fra Anonym. :) Det blir mindre fokus på prosedyrer som nevnt over her, og mer fokus på pasientkontakt i form av ulike aktiviteter og samtaler o.l. Det finnes jo også mange forskjellige retninger og type avdelinger innen psykiatri, synes selv at psykiatri er et veldig spennende fagfelt innen sykepleien og gleder meg til psykiatrisk praksis som starter i august :-)

Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...
Guest Rakel

Jeg har jobbet litt som sykepleier på sykehus og en del på sykehjem, har enda ikke funnet en plass som føles hjemme. Har tenkt å prøve psykatrien, hvis ikke for jeg starte noe selv. Har egentlig lyst å kombinere det å jobbe med mennesker og dyr. Finnes det noen slike alternativer, er det noen som har noen andre utradisjonelle ideer? trenger ikke å være med dyr. Rakel

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...
  • 10 months later...
Guest Bjorkis

Skjønner deg godt charmibg, bør utdannet i fjor, jobbet ett år, og har sagt opp min jobb på sykehus. Orket ikke mer turnus, jobbe når alle andre har fri og servere mat og kaffe og ikke bruke hodet i det hele tatt.

Jeg ante ikke at det kom til bli slik, psykiatri kan være ett alternativ, men orker heller ikke rus, inotox. Yrket var ikke slik som jeg hadde tenkt,. Jeg jobbet også på en avd hvor lederen aldri var tilstede, men sa at jeg var såååå flink.

Kommer til å savne kontakt med mennesker, men er også lei av hive maten inn . Løpe rundt og ikke klare å gå på dro før jeg kommer hjem...vondt i magen hele tiden, og blir sur fordi jeg er utslitt

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy