Jump to content
Sykepleiediskusjon

mariustidemann

Members
  • Content count

    16
  • Joined

  • Last visited

About mariustidemann

  • Rank
    Member

Recent Profile Visitors

474 profile views
  1. Komplikasjon ved innleggelse av pvk

    I denne studien er det gode gamle "kandidatens trøst" man har opplevd å punktere en arterie ved. Denne venen er ikke akkurat førstevalg ettersom den også gjerne kalles pasientens mareritt. Videre vil jeg vel egentlig fraråde å ta med seg utstyr hjem for å teste ut på venner og bekjente. På skolen legger man vel PVK på hverandre under veiledning og der må skolen ta ansvar for å følge opp dersom det oppstår komplikasjoner? Hvem har erstatningsansvaret om Nuttery, ikke autorisert, med "lånt" utstyr, forårsaker permanent nerveskade hos en som ikke engang hadde behov for å bli utsatt for risikoen ved en PVK-innleggelse...? Det at det ble sånn stor hevelse når kateteret kom ut på andre siden av venen (det er nok det som har skjedd, vi kaller det en perforasjon uten at jeg synes det gir helt mening) gjør at jeg lurer på om du ikke løsnet stasebåndet når du fikk blodsvar..? Når en ikke har gjort dette så mye så går det ofte ganske lang tid fra man staser opp til man faktisk stikker. Da er det viktig å få løsnet den stasen så fort man er inne i åren. Ellers vil det lekke en del. Jeg skulle veilede en student, og det du beskriver skjedde. Det kom en skikkelig ballong og studenten nappet ut alt uten å løsne stase, uten å legge på kompress. Nesten som på refleks. Da sto det en liten fontene med blodsprut ut av åren, så det er viktig å huske på. Til sist - en vene forsyner ingen fingre med blod, men jeg blir jo nyskjerrig på hvor du egentlig stakk
  2. Venn med pårørande på sosiale medier?

    Nei jeg synes ikke du må slette de som venn. Den store forskjellen der er jo at dere har en relasjon som ble startet i forkant av at denne ble pasient. Det jeg gjør alt jeg kan for å unngå er at noen jeg kjenner - eller noen som har en nær relasjon til noen jeg kjenner godt blir min pasient. Hos oss kan jeg klare å styre unna dette, men det er sikkert ikke alle som kan det..
  3. Reernæringssyndrom

    De har gjerne hatt sterkt nedsatt næringsinntak, med påfølgende vekttap over kort tid, < 3mnd, utgangsverdiene husker jeg ikke - men vet at de har blitt under normalområdet, ja, under ernæring. Det har vært både næringstett kost, NG-sonde og TPN. Vi har en egen prosedyre som vi skal følge - denne har jeg ikke i hodet - med tanke på opptrapping og monitorering av blodverdier. Så det skal være ganske trygt om vi følger denne. Mange får et vitaminkompleks intravenøst de første ti dagene (Pabrinex). Noen får tiamin i.v./i.m og Fosfat +evt magnesium p.o. Noen ganger også fosfat i.v. Kalium har vi og mulighet til å gi både som tablett (Kaleorid), mixtur (Kajos) og i.v. (Kaliumklorid). Sammensetning og administrasjonsmåte avgjøres oftest av lege - men KEF gir også ofte tydelige føringer. Kjekt å være på sykehus si...
  4. Reernæringssyndrom

    Jeg har opplevd, der vi har overvåket blodverdier, at vi har vært nødt til å korrigere fosfat, magnesium og kalium grunnet kraftig fall i en "oppforingsfase". Jeg har ikke opplevd at de har blitt skikkelig dårlige pga reernæringssyndrom nei. Enten skal det mer til eller så nytter screening.
  5. Men det er jo uavhengig av om du fyller settet med NaCl først eller ikke. Det avhenger jo av hvorvidt du skyller med NaCl etterpå eller ikke...
  6. Ja vi er enige om at det kan utgjøre en forskjell å etterskylle, det er helt greit. Det jeg ikke skjønner er hvorfor du mener pasienten ikke får det den skal ha om settet er fylt med NaCl FØR infusjon? Du skrev : "Nakkdelen med å fylle settet med NaCl er at pasienten ikke får allden antibiotika denne skal ha".
  7. Reernæringssyndrom

    Dette er et spennende tema, og jeg sitter med følelsen av at det er et underkommunisert problem. Personer som over lengre tid har fått i seg så lite næring at kroppen er i en nedbrytningsfase vil i varierende grad være i faresonen for å utvikle denne potensielt dødelige tilstanden. Dette gjelder selv om pasienten ikke er tydelig undervektig. Dersom utgangspunktet er overvektig så kan kroppen likevel være i en nedbrytningsfase. Dersom en da helt ukritisk igangsetter agressiv ernæring for å stoppe prosessen kan det gå galt. I sitatet lenger opp står det nevnt natrium, fosfat og magnesium. I prosedyre og retningslinje på St.Olavs står det vel kalium eller kalsium (litt usikker) men ikke natrium. Ikke at det er et stort poeng. Det viktige er å identifisere pasienter i risiko. Derfor er ernæringsscreening superviktig. En pasient som kommer inn med BMI på 23 kan se aldeles normal ut - men dersom denne har mistet 10-20% av kroppsvekten i løpet av de siste 3 mnd, omtrent ikke har spist siste uken og kommer på sykehus og får sondemat, næringsdrikker m.m så kan det gå riktig ille. tegn kan være for eksempel nedsatt allmenntilstand, arytmier, muskelslapphet, kramper, ødemer, respirasjonssvikt m.m. -> død. Det er ganske enkelt å forebygge da, om man bare identifiserer pasienten, tar relevante blodprøver og gjør relevante tiltak. Klinisk ernæringsfysiolog er gull verd i slike sammenhenger om man er usikker selv - eller lege er usikker.
  8. Det er ikke noe forskjell på om settet er fylt med NaCl eller AB før infusjon når det gjelder det som blir igjen i settet når posen er tom. Det eneste som utgjør en forskjell på om pasienten får de siste 17-20ml antibiotikaholdig væske fra settet er, som du sier, å koble på NaCl når posen er tom.
  9. Afipran og kvalme

    Pneumocystis jirovecii-pneumoni: 20 mg trimetoprim og 100 mg sulfametoksazol (1/4 tablett eller 2,5 ml mikstur) pr. kg pr. døgn fordelt på 4 døgndoser. Behandlingsvarighet 14 dager. En pasient som veier 96kg vil da få 20mg/kg * 96kg ----------------------------- = 24tbl/dgn -> 24/4 = 6tbl pr dosering. 80mg/tbl
  10. Videreutdanning

    Vi er fire Vi jobber på lungemedisinsk avdeling i den seksjonen som også jobber med utredning og behandling av lungekreft. Lungeavdelingen er tre-delt. LU1: Her holder lungeovervåkningen til, som er steget før intensiv. LU2: KOLS, Astma, Cystisk fibrose o.l., LU3: Kreft, Lungeemboli, pneumoni. Så deler vi likevel på KOLS og pneumoni. De med kols kan og få kreft og det er ikke så spesialisert at vi ikke kan dele på det, men det er liksom hovedskillelinjene. Det er likevel slik at dersom det kommer en CF-pasient som er dårlig, og LU2 har lite plass så prøver vi å flytte pasienter slik at den pasienten kommer dit. Likedan om det blir meldt en ca.pulm-pasient så gjør vi det vi kan for at denne kommer til oss. Vi fire på videreutdanningen er noen av mange som i tillegg til å jobbe på sengepost også jobber på dagpost. Her kommer pasienter poliklinisk til forskjellige varianter av biopsitaking og diagnostikk, oppstart av behandling og oppfølging så lenge det kan gjøres poliklinisk. Før eller siden oppstår behov for innleggelse og da kommer de til sengeposten.
  11. Afipran og kvalme

    Hadde nylig en pasient som ble skikkelig plaget av kvalme av antibiotika. Kanskje ikke rart med Bactrim 6tbl x 4... Afipran 0 effekt Zofran 0 effekt Dridol derimot. Fullklaff. Men da måtte Zofran seponeres grunnet fare for arytmier...
  12. Gi mikstur i PEG

    Når jeg skal sette noe som helst i sonde, pleier jeg alltid å trekke opp litt ekstra luft og holder sprøyten loddrett når jeg setter. På den måten får jeg kvittet med meg alt i sprøyten. Har lagt merke til at det også blir mindre søl nå enn før jeg begynte med dette.
  13. Videreutdanning

    Jeg (og tre andre ved min avdeling) begynte på videreutdanning i kreftsykepleie nå i forrige uke. Ett år på to år Deltid altså.
  14. Afipran og kvalme

    Afipran stimulerer f.x. tarmmotilitet, noe som i seg selv virker antiemetisk ved opioidindusert kvalme ettersom en blir kvalm av at motiliteten senkes, noe som er en bivirkning av opioider. Ondansetron derimot kan gi, og gir ofte, forstoppelse. Den har en mer ren kjemisk antiemetisk effekt... Derfor har vi sluttet å si at pasientene skal ta denne fast annet enn akkurat rundt kjemoterapi. Altså får de det den dagen og tar det selv de påfølgende dagene. Utover det forsøker vi at de bruker afipran ved behov. Vi gir Emend til noen typer cytostatika, eller Akynzeo. men dette er altså antiemetika spesifikt ved cytostatikabehandling. På sengeposten er afipran som regel førstevalg, ja, og jeg har til gode å se noen bivirkninger. Heldigvis. Stemetil har jeg faktisk ikke vært borti.. men ser nå at det er halve prisen av afipran.... snedig.
×