Jump to content
Sykepleiediskusjon

nursechristina

Members
  • Content count

    3
  • Joined

  • Last visited

About nursechristina

  • Rank
    Newbie

Recent Profile Visitors

98 profile views
  1. Smittekjeden

    Vi har en oppgave hvor en pasient har blitt påvist UVI. Vi blir bedt om å skrive hvordan vi kan bryte smitteleddene. Mye av det går igjen under hvert ledd og er usikker om jeg har gått glipp av noe... Smittestoff kan brytes med antibiotikabehandling. Smittekilde, utgangsport, smittevei, inngangsport og smittemottaker kan brytes ved å instruere pasienten om riktig tørke teknikk etter avføring og etter personlig stell nedentil siden bakteriene smitter fra tarmen. Er dette riktig?
  2. Tips om løsning av caseoppgaven min?

    Takk for tilbakemeldingen
  3. Da har jeg laget en case oppgave som jeg har løst selv. Legger den ut her og håper noen kan gi meg tilbakemelding om hva som er bra og hva som er dårlig. Takk ERNÆRING OG ELIMINASJON Pasienten har et KMI på 17,5 og veier 49 kg, og pasienten har gått mye ned i vekt de siste 3 månedene. Hjemmesykepleieren merker at hun ikke vil ha maten som blir kjørt fra Sentralkjøkken. Sykepleieren ser også at handlelisten til pasienten er veldig snevert og mye mat som blir kjøpt inn, står urørt. I tillegg til å være merkbart tynnere, har også pasienten problemer med å avføre. Avføringen er hard og knollete. Sykepleieren merker også at pasienten er veldig påpasselig med å få hjelp til å gå på do før sykepleieren går. Datteren har også sendt inn bekymring om at moren hennes har blitt mer ustø på beina, og klager bestandig over at hun er så slapp og sliten. Hun pleier å legge seg tidligere og tidligere. Pasienten bruker ingen hjelpemidler til å komme seg rundt, bortsett fra et stokk. Delmål: Få pasienten til å spise mer Hovedmål: Øke ernæringsstatusen og få normal avføring Sykepleieproblem: Pasienten er undervektig fordi kMI er på 17,5. Dette kan føre til lavere aktivitetsnivå og fallfare. TILTAK 1. Kostanamnese: Mat- og drikkeinntak burde kartlegges ved hjelp av matkort og drikkelister. Dette er for å få en oversikt over hvor mye pasienten spiser og drikker. Sykepleieren bør utføre dette. Pasienten skal instrueres om hvordan man skal fylle det ut og hensikten med dette. 2. Kostintervju Pasienten bør fortelle om hvilke vaner og tradisjoner dem har hatt før innleggelse, hvilke mattyper dem liker eller ikke liker, når på dagen pleide dem å spise og annen informasjon som omhandler pasientenes preferanser og vaner. Ved å gjøre dette kan sykepleieren tilrettelegge måltidene og måltidsituasjonene, som igjen kan føre til bedre appetitt. Sykepleieren eller pårørende som kan videreformidle informasjonen. 3. Regne ut protein- og energimengde hver uke Pasienten er undervektig og skal derfor legge på seg 40 kcal per kilo, og 1 gram per kilo. Nå dagens beregninger vil være følgende: ha 40x49- 1960 kcal, og 49 gram med proteiner per dag. Dette må regnes ut for hver uke og føres inn i journalen. 4. Energi- og næringstett mat Sentralkjøkkenet kan lage måltider som har mer energi og næring enn det som er anbefalt. På denne måten er man sikker på at pasienten får nok kalorier og næring. Tilføre maten næringssubstrater som blandes inn i måten. Evt. berike maten med fløte eller gi næringsdrikker. 5. Variere måltidene ut ifra pasientenes ønsker Sykepleier kan ta kontakt med Sentralkjøkkenet og høre om mulighetene for et tilrettelagt kosttilbud. I tillegg til dette kan ferdigrettene som Fjordland o.l. være et godt alternativ til variasjon. Pasienten kan bli med til butikken og velge ut rettene som virker appetitvekkende. 6. Beregne KMI og veie pasienten regelmessig. Pasienten bør veies på morgenen, etter første vannlating, til samme tid hver dag. KMI bør regnes ut hver dag. Påse at disse nedskrives i journalen og fortsetter frem til kMI er økt over underernæringsgrensen. 7. Bedre spisemiljø og appetittvekkende presentasjon Pasienten bør få tilsyn under middag- og lunsjmåltidene da litt selskap vil muligens stimulere appetitten. Å foreslå å sette på radio eller tv hvis pasienten spiser alene, kan gjøre dem mindre ensomt. Å legge maten klar på fine tallerkener og dekke bordet fint ved hvert måltid kan øke matlysten. 8. Hjelpemidler Pasientens motorikk og leddsans bør kartlegges av en ergoterapeut for å finne riktig hjelpemiddel slik at pasienten kan komme seg rundt i huset, uten å bekymre seg for å falle. Safehip strømper kan tas i bruk for å lindre skaden ved et evt. fall. Dette kan også øke trygghetsfølelsen hos pasienten til å gjøre flere ting selv. 9. Handletur med sykepleier eller pårørende Pasienten bør få muligheten til å gå i butikken og handle mat selv. Dette er for å styrke hennes selvbestemmelse, men også for å stimulere til mer aktivitet. Sykepleier kan gjøre dette og pårørende bør kontaktes for å ordne at pasienten kan gjøre dette oftere. 10. Mer fiber og observere væskeinntak samt væsketap Pasienten bør spise mer fiber og øke væskeinntak da mangel på fiber og væske kan gi obstipasjon. Pasienten bør drikke 2 L hver dag, og pasienten bør prøve å drikke noe med varmt vann da dette stimulerer tarmen. Pasienten bør også skrive ned hvor ofte dem urinerer. 11. Kartlegge tarmaktivitet Sykepleieren bør be pasienten om å skrive ned hvor ofte dem går på toalettet og hva innholdet er. Be pasienten om å skrive om lukten og konsistensen. Normal tarmtømming er på 2-3 ganger hver dag. Sykepleieren bør finne ut hvorfor pasienten alltid venter til sykepleieren kommer før dem går på toalettet. 12. Regelmessig dobesøk Sykepleieren bør også gjøre eventuelle endringer til toalettet for å gjøre det tryggere for pasienten da dette kan være en av grunnene til at pasienten venter på hjelp. Sykepleieren kan også instruere pasienten i gode sittestillinger som fremmer tarmens peristaltikk. 13. Økt aktivitet Sykepleieren bør oppfordre pasienten til å gjøre mer selv, da økt aktivitetsnivå vil fremme mage-tarm funksjonen samt bidra til økt matlyst. Sykepleieren kan ordne besøksvenn, oppfordre til å gå korte turer, besøke seniorsenter og kanskje lage mer mat selv.
×