Jump to content
Sykepleiediskusjon

bib_84

Members
  • Content count

    3
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by bib_84

  1. Jeg har ti års ansiennitet fra butikk som jeg nå som sykepleiestudent (ufaglært) får uttelling for i jobben min i hjemmespl. (jobber hver 3. helg). Men jeg har hørt at når jeg er ferdig utdannet sykepleier så er det kun relevant ansiennitet som teller, og at jeg dermed vil gå ned i lønn. Stemmer det? Noen som vet?
  2. Takk for svar Jo, jeg har vurdert SSRI og jeg har en resept liggende. Legen mener at jeg skal ta det kontinuerlig i fall det er en underliggende depresjon som er der hele tiden og som forverres av hormonsvigningene. Jeg har lite lyst til å begynne på medisiner på grunn av bivirkningene, men om jeg skulle prøve tror jeg at jeg vil følge anbefalningene jeg har lest i forskning og kun ta det i lutealfasen. Det er som regel to til fire dager i måneden som er virkelig ille, resten av tiden fungerer jeg greit eller bra. Det er heller ikke sånn at jeg blir suicidal eller er til fare for andre, så foreløpig vurderer jeg det derfor dit at jeg ikke ønsker å begynne på medisiner.
  3. Dette er en gammel tråd, men jeg vil bare dele min erfaring - du er ikke alene om å ha det sånn TS. Nå er jeg fremdeles student, men har noen år på baken i arbeidslivet og kjenner igjen følelsen fra både tidligere jobber og praksis. Etterhvert som jeg har blitt eldre (nå høres jeg kanskje eldgammel ut, men er altså 32 år) har jeg innsett at problemet mitt henger sammen med to ting: 1. Jeg er høysensitiv, og dermed avhengig av et rolig arbeidstempo for å beholde roen og oversikten. Jeg blir overstimulert av for mye stress og dermed kollapser hjernen - iallfall er det slik det føles. 2. Jeg har kraftig PMS, og i disse periodene forsterkes høysensitiviteten i tillegg til at jeg blir utmattet, klumsete, usikker og redd. Jeg har konkludert med at jeg ikke har 100% arbeidskapasitet og bekymrer meg for når jeg skal begynne å jobbe. Jeg kan såklart jobbe deltid som jeg har gjort hele livet frem til nå, men med tanke på økonomi og pensjonssparing er jo ikke det særlig lønnsomt i lengden. Jeg kvier meg for å ta opp dette med fastlegen min - når Jeg har nevnt PMS problemene kommer han med en teori om at jeg egentlig er deprimert. Noe jeg er 100% sikker på at jeg ikke er. At jeg er høysensitiv tørr jeg ikke nevne en gang. Ingen veldig gode råd fra meg altså, bare mine tanker rundt min lignende situasjon
×