Jump to content
Sykepleiediskusjon

Nuttery

Members
  • Content count

    13
  • Joined

  • Last visited

About Nuttery

  • Rank
    Member

Recent Profile Visitors

318 profile views
  1. Navneskilt

    Hos oss var det også krav om Fornavn+Etternavn og tittelen "Sykepleierstudent" under fra utdanningsstedet. Dette sto også på mitt første navneskilt, som jeg dessverre mistet. Det jeg dog oppdaget var at skriften ble så liten, og det var forvirrende for mange pasienter. Ettersom man er mye innom geriatrien som student syntes jeg absolutt ikke det var hensiktsmessig med et skilt som var vanskelig leselig for mange av pasientene jeg var innom. Hadde jeg hett "Mia Bøe" så hadde nok skriften blitt stor nok, men når det er nærmere "Cathrine Nilsen-Hermansen" i lengde så ble skriften så fryktelig liten. Forsøkte med "Cathrine N. Hermansen", men det var fortsatt ganske smått. På mitt nye skilt står det bare "Lise" (for eksempel, har et annet navn på fire bokstaver) og Sykepleierstudent. Ettersom jeg går med ID-kort syntes jeg ikke det er nødvendig å gå med hele regla på navneskiltet. Jeg har også hatt en opplevelse på en tidligere arbeidsplass hvor vi var pålagt å ha navneskilt med fullt navn, hvor en pasient søkte opp "alt" om meg (reg-nr på bilen, facebook osv), ettersom han var begeistret for meg. Det er faktisk uaktuelt. Jeg vil vel tro at særlig for oss unge som er "oppvokst" på internett, må det være lov å verne om eget privatliv. Det skal svært lite til å finne avisartikler vi har vært med i (ettersom det ble lagt ut på lokalavisens nettside), nummer, adresse, ting vi har kommentert på, ting vi har vært med på, facebook-profiler og andre nettprofiler. Terskelen for å finne oss er så utrolig lav, og det er alt for enkelt å "stalke" noen anonymt. Så jeg vil si at å bare ha fornavn på navneskiltet er en måte å aktivt skille jobb og privatliv. Kanskje man bare burde finne på et falskt etternavn, hvis dette med etternavn er så viktig...
  2. Sykepleiediagnoser - igjen...

    Pasienten har smerter etter sin operasjon som kan føre til manglende motivasjon for mobilisering (?) Pasienten har smerter etter sin operasjon som kan føre til lite mobilisering. Pasienten er inmobil knyttet til sin operasjon, som kan føre til sirkulatoriske problemer (dvt, trykksår...) (det blir vel for uspesifikt). Huff.
  3. Sykepleiediagnoser - igjen...

    Vi må også velge sykepleiediagnoser på en slik måte at vi får vist mest mulig breddekunskap. Sykepleiediagnosene skal redegjøres for og skrives tiltak til i neste oppgave. Velger jeg to ting det ikke er så mye å skrive på eller går i hverandre limiterer jeg meg selv på hvor mye kunnskap jeg får vist sensor.
  4. Sykepleiediagnoser - igjen...

    Slik jeg har forstått skal en sykepleiediagnose være tre-delt og formuleres "problem - årsak - komplikasjon". "Pasienten opplever (Symptom) på grunn av (lidelse/hendelse) som kan føre til (komplikasjon)" Kommunikasjon: "Pasienten har afasi knyttet til sitt hjerneslag, som kan føre til depresjon. Eliminasjon: "Pasienten har urinretensjon på grunn av lammelser i blæra pga anestesimidler, som kan føre til urinveisinfeksjon. Aktivitet/funksjon: Pasienten er immobilisert pga sin hofteoperasjon, som kan føre til DVT. Osv. Sykepleiediagnose er når man identifiserer hva pasientens problem er, hva det kommer av og hva det kan føre til. Deretter lager man tiltak til det. Min utfordring med denne oppgaven er at pasienten har ikke noe reelt problem. Det står ingenting om hvordan pasienten har det, og hva hun faktisk har som problem. Det er bare mange ting som KAN bli et problem, hvis de oppstår...
  5. Sykepleiediagnoser - igjen...

    Altså, det var bare helt tilfeldig at jeg dro frem dette vet det ikke nødvendigvis er knyttet til 1 dag. Poenget var vel mer at det er veldig "kan bli et problem" og ikke at noe faktisk e det. Pasienten har artrose og fått operert inn en totalprotese i høyre hofte. Inngrepet er utført i spinalanestesi, og spinalkateteret seponeres samme dag. 1.post op dag skal sårdrenet og urinkateteret seponeres. Pasienten sier hun har smerter i låret, og det er hevelse i høyre lår. Jeg tenker smerte og mobilisering/funksjon. I oppgaveteksten står det at sentrale mål for sykepleien er å fremme helse og forebygge postoperative komplikasjoner, så de vil jo antageligvis ha noe knyttet til dette. Bare litt usikker på hvordan jeg skal få til det Forbyggende sykepleierdiagnose?
  6. Hei, Ved hver oppgave vi får utdelt møter jeg på det samme hinderet - sykepleiediagnoser. Jeg forstår konseptet, men syntes det er vanskelig å få ned korrekt på papiret. Føringer fra min skole er veldig spesifikke på at en sykepleiediagnose skal være noe som er et problem for pasienten. Noe som i teorien er helt greit. Jeg sitter nå å skriver hjemmeeksamen, hvor jeg skal beskrive to aktuelle sykepleiediagnoser det første operative døgnet på sengepost. Utfordringen kommer av at det står egentlig svært lite om hvordan pasienten har det. Med andre ord føler jeg det bare bli spekulasjon alt sammen. Og det skal man jo ikke.. Pasienten "kan oppleve" obstipasjon relatert til gjenomgått anestesi, som kan føre til økt sykdomsforløp. Pasienten "kan oppleve" redusert matlyst pga mulig kvalme fra anestesi som på sikt kan føre til lenger restitusjon. Det kan hende pasienten opplever anemisymptomer hvis pasienten hadde betydelig blodtap under operasjonen, som kan hindre ideell sårtilheling.. Noen som er flinke på dette her?
  7. Komplikasjon ved innleggelse av pvk

    Vi har fått utdelt utstyr av skolen med beskjed om å øve selv på eget ansvar. Vi studenter har også fått beskjed i praksis om å øve på hverandre, da uten oppsyn, når vi har dødtid på avdelingen. Jeg har lagt en "hel del" PVKer tidligere (ikke så mange som dere ferdigutdannede sykepleiere altså), uten å oppleve noe i nærheten en gang. Erstatningsansvaret hadde nok falt på meg, hvis jeg hadde forårsaket permanent nerveskade ved innleggelse av PVK, på min egen fritid, på min egen kjæreste som har meldt seg frivillig til å være "prøvekanin". Det jeg lurer på er: kan kateteret bare stikke igjennom en vene på null-komma-niks, uten nålen? Brukte svært liten kraft, og halvparten hadde gått inn uten problem. Vi har ikke lært å løsne staseslangen med en gang vi får blodsvar. PVKen skal legges helt inn, før man fjerner stasen, for så å fiksere. Stasen hadde ikke vært på særlig lenge. Når han fikk denne kulen og opplevde smerte tok jeg umiddelbart opp stasen og dro ut pvken. Forventet en skikkelig blodstrøm, men kom to dråper mørkt blod før det bare.. sluttet. Ingenting mer. Jeg er også nysgjerrig på dette. Heldigvis kom han fra det uten varige men
  8. Komplikasjon ved innleggelse av pvk

    Ja, det tenkte jeg også heldigvis har hevelsen gått greit tilbake nå og han har fått tilbake varme/følelse.
  9. Komplikasjon ved innleggelse av pvk

    Jeg forsøkte å Google litt på compartment-syndrome, men ble ikke helt klok. Det har heldigvis gått over for ham nå, og hevelsen er på vei ned. Ble bare så overrasket over at det skjedde så fort, har aldri vært borti dette før. Hadde jeg truffet en arterie hadde det vel blødd mer pga trykket vil jeg tro? Pluss, arterier ligger vel dypere? Dette var en åre som lå helt oppå huden, godt synlig selv når armen ikke var staset. Er student, så er jo ikke proff i pvk enda det gikk heldigvis greit, ble bare veldig sjokkert der og da. Har stukket feil på andre og blitt stukket feil på meg selv, og det har ikke vært noe i nærheten av den smerten eller den hevelsen han fikk.
  10. Jeg skulle sette pvk på min kjæreste. Jeg stakk, fikk blodsvar, dyttet kateteret inn og dro mandrengen ut. Da det var ca litt under 1cm igjen av kateteret ble det umiddelbart svært hovent, som en kul, der kateteret lå, og han fikk kjempevondt. Trakk umiddelbart ut kateteret. Det blødde et par dråper (uten kompresjon) før det stoppet. Kulen vedvarte, og det tok ikke lenge før han mistet følelse i et par fingre som var forsynt med blod fra den åren jeg hadde stukket i, samt fingrene mistet raskt temperatur samt han hadde sterke smerter i hånden. Hva slags komplikasjon er dette?.. aldri vært borti dette før. Kan åren ha gått «tett» så fort? Har jeg truffet en nerve? Kateteret var jo det eneste som var inne i åren, nåla var så vidt innenfor huden.
  11. Hei, Syntes ofte det er mange bøker som er veldig generelle, og gir deg svært lite "konkret" å gå på. For øyeblikket er jeg i sykehuspraksis på hjerteavdeling og syntes det er veldig spennende. Dog sliter jeg veldig med å observere+tolke de kliniske tegnene, ettersom det står så lite konkret om det i bøkene vi har. Eksempelvis hjertesvikt: lungeødem, lungestuvning, lavt blodtrykk osv. Men eksempelvis lavt blodtrykk: hvor lavt er lavt? Hva er vanlig for de forskjellige stadiene av hjertesvikt? Noen som skjønner hva jeg mener og har noen gode bøker på det?
  12. Det har jeg faktisk ikke sett. Vet det er mange av pasientene som sliter med samme problem, men har ikke sett dette bli gjort med noen av de andre pasientene heller. Skal forhøre meg i morgen. Tenker også å få pas opp og gå et par ganger til ila dagen.
  13. Har praksis på sykehjem, hvor jeg observerer at en av primærpasientene mine har et begynnende trykksår på setet. Pasienten sitter hovedsakelig rett opp og ned i stol store deler av dagen, sover lur midt på dagen og legger seg rundt 20:00 og står opp ca 08-08:30. Dvs pas tilbringer ca 14 timer dagen liggende, og resterende sittende. Pas sliter med å gå lenge av gangen, og må bruke prekestol+assistent må støtte for å gå. Hvordan kan jeg best avlaste setet på dagtid? Stolene på avdelingen er veldig "rett opp og ned" og jeg føler ikke de tillater å bytte stilling pga armlener. Tenker å fokusere på å gå mer, men det blir jo begrenset hvor mye det er anledning til før pas blir sliten. Noen tips til hvordan jeg får endret trykkpunktet når pas sitter i stol?
×