Jump to content
Sykepleiediskusjon

Marius Mårvik

Members
  • Content count

    7
  • Joined

  • Last visited

  1. Legemiddelregning

    Ja det var et par vendinger mindre enn min regning, men godt for meg å se at jeg ikke var helt far off på svaret. Slet litt med den der, da jeg ikke har regnet på dråpetakt siden praksis.. bruker som sagt pumpe på tidskritiske infusjoner. Ellers går det litt sånn på gefühlen. Når det er sagt ville jeg ikke infundert 40 mmol på 3,3 timer, ref. elektrolyttveilederen: "Maksimal infusjonshastighet: 20 mmol kaliumklorid/time i perifer vene. 40 mmol kaliumklorid/time i sentral vene. Obs! kontinuerlig EKG monitorering ved infusjonshastighet > 10 mmol kaliumklorid/time. "
  2. Legemiddelregning

    Total: Her tenker jeg det er interessant å vite styrke for å kunne regne ut videre hvor mange dråper som må til for å få 12mmol D: 40mmol M: 1040ml S => D:M =>40:1040 = 0,038461538mmol/ml. Dette bruker vi videre: Pr. time: når vi nå vet styrken, og dose per time, så er det enkelt å regne ut mengden som tilsvarer denne dosen. D: 12mmol S: 0,038461538mmol/ml M => D:S => 12:0,038461538 = 312ml Pr. minutt: nå vet vi hvor mange ml pr time, det er 60 minutt i en time, så da deler vi tilsvarende. 312 / 60 minutt = 5,2 ml/minutt. med 20dr/ml => 5,2*20 = 104dr/min Fint om noen korrigerer meg ved regnefeil eller har andre måter å regne på. Tallene kan variere med hvor mange desimaler du skal ha og hvordan du runder av. Når det er sagt så pleier jeg alltid å gi kaliumklorid på pumpe, dette for å sikre riktig hastighet (10mmol/time) og at pumpen stopper ved motstand som en vil få dersom det går subcutant. derfor vil jeg stille inn pumpen slik at den går på minimum 4 timer. Dog bruker vi ofte 6 timer. Dette med å regne på dråpetakt synes jeg er ganske tullete fordi selv om du stiller inn dråpetakten så kan denne endre seg undervegs i infusjonen. Så dersom tid er en kritisk faktor ved en infusjon, så bruk pumpe. Se elektrolyttveileder: http://diakonhjemmetsykehus.no/cms/site/0/forside/aktuelt/nyheter/_attachment/2690?_ts=143de54a41d
  3. Er årsakene til disse magesmertene klarlagt, eller i det minste utelukket noe som krever videre utredning/intervensjon? Er det luftsmerter er det kanskje lurt å prøve minifom eller imogas. Beklager jeg var litt sånn i vaktrom-modus da jeg først svarte.
  4. Da lurer jeg på hva du ble nyskjerrig på, men det er felleskatalogen som foreslår denne koblingen. Petidin har en halveringstid på 4-5 timer, mens en metabolitt som heter norpetidin har halveringstid på 25 timer. Norpetidin er visst toksisk.. så dette blir uheldig. Har ikke vært borti petidin annet enn en gang da jeg var i praksis. da var det en pasient med galle eller nyresteinsmerter. Så jeg VET ikke mer enn det jeg har lest i FK.
  5. Ny på forumet. Gikk ut fra HiNT i 2014, jobber nå på Lungemedisinsk avdeling og starter på videreutdanning i kreftsykepleie nå i høst. Mann, 79-modell. Begynte som pleieassistent på Nevrokirurgisk(NKIS) under studiet. Var også assistent på akuttpsykiatrisk avdeling under studiet. Som nyutdannet fikk jeg vikariat på NKIS, deretter full og fast stilling ved sykehusets eget bemanningssenter, som igjen førte til at jeg fikk innpass på lungeavd. Jeg er litt nerdete og ansees nok av mine kolleger som noe pirkete (men jeg liker å tro at de fleste også synes jeg er flink).
  6. Vel, buscopan er ikke analgetika, men effekten er jo å roe ned motiliteten, noe som kan lindre smertene ved magekramper - da de roer magekrampen i seg selv? Felleskatalogen foreslår at det kan brukes sammen med petidin, men jeg har lært at en skal være noe edruelig med valg av petidin grunnet en ufin metabolitt.
  7. R minus eller ikke, problemstillinger rundt det

    Jeg jobber i en sykehusavdeling med i underkant av 60 "mors" i året. De fleste av disse er ikke overraskende dødsfall ettersom våre pasienter har langtkommen kreft eller KOLS og mange tilleggslidelser. Det settes ofte HLR-. Det er ikke vanskelig for oss å ta opp dette med lege - og leger har ofte ingen kvaler med å sette statusen. Det snakkes dog sjelden med pårørende om dette, og jeg har også opplevd at en pasient fallerte litt raskere enn vi hadde fanget opp. Derfor døde pasienten midt i visitten, med sin datter til stede. Hun var ikke informert om HLR-status, og ble derfor forferdet over at vi ikke gjorde noe. Så ble jeg stående der med en fattig "trøstende" hånd på hennes skulder og forklare at "legene har bestemt at det ikke skal gjøres noe på grunn av hennes langt framskredne kreftsykdom". I ettersamtalen sa datter at hun skulle ønske hun visste om denne avgjørelsen da hun tror hun ville vært mye roligere i situasjonen når døden inntraff. I likhet med Cathrine administrator, kommer denne hendelsen til å følge meg. Jeg så denne datteren på butikken forleden dag, og min egen smertefulle reaksjon på den smerten jeg så i hennes ansikt da moren døde kom over meg på ny med full kraft. Hendelsen skjedde for snart to år siden, men fortsatt maner jeg leger til å snakke med pårørende om HLR-status selv om de mener at de strengt tatt ikke er forpliktet til dette. Når det er sagt er vel heller ikke vi forpliktet til å starte HLR på en pasient som allerede er dødssyk, og legen ikke har skrevet HLR-, selv om mange tror det.
×