Jump to content
Sykepleiediskusjon

Marius Mårvik

Members
  • Content count

    49
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Marius Mårvik

  1. D-dimer ved mistanke om DVT

    Nå måtte jeg google wells-score. Aldri hørt om - men jeg kjenner igjen de poenggivende symptomene da. Dette ligger på en måte litt i ryggmargen, bare ikke systematisk. Vi er raskt ute med å tenke lungeemboli, selv uten forutgående symptomer fra u.ex. når noen blir plutselig tungpust/de-saturerer/smerter i brystet som ikke harmonerer med kardiell årsak. Jeg opplever ikke at D-dimer bli tillagt mye vekt ettersom at svært mange av våre pasienter både er disponert for tromboser og embolier (infeksjonsutløst AF, kreftsykdom, sengeleie) og gjerne har forhøyet d-dimer av andre årsaker (lungebetennelse, metastaserende kreftsykdom) [Fra NEL: Økt p-D-dimer er et uspesifikt funn og ses også ved disseminert intravaskulær koagulasjon, lungemetastaser, ovarialtumor, postoperativt, infeksjon og etter traumer, med fler. Traumatiserte pasienter kan initialt ha meget høy p-D-dimer, men fall til nær normale verdier ses vanligvis i løpet av 3-4 døgn. All sykdom som gir inflammasjon, kan i prinsippet gi økt D-dimer på grunn av økt trombose og fibrinolyse-aktivitet ] Ettersom våre pasienter legges inn med pneumoni, lungekreft m.m så er det liksom allerede risikopasienter som uansett har forhøyet verdi.. så ja - prøven blir ofte tatt med, men har ikke høy status
  2. Urin til cytologi. Hvordan gjør man det?

    Det er sikkert alt for sent å svare på dette, men jeg lurer på om du fant ut av det og om det ligner på det som er beskrevet her ?
  3. D-dimer ved mistanke om DVT

    Den er visst diagnostisk signifikant når den er negativ. for å utelukke DVT/LE. Positiv eller forhøyet D-dimer kan være så mangt, men er det en trombe/emboli så er det lite sannsynlig at den er negativ.
  4. Bruk av avføringsmiddel

    Hei. Dulco-, micro-, og toilax aktiviserer peristaltikken, mens lactulose og movicol er volumøkende ved å holde på væske. De virker derfor ulikt. Derfor brukes også lactulose og movicol som forebyggende, mens de andre er mer akutt for tømming. Movicol kan også brukes til tømming - men da er det et litt mer heftig regime enn vedlikeholdsbehandling. Felles for alt som har med obstipasjonsforebygging og behandling er at god væskebalanse er kjempeviktig for et godt resultat.
  5. Alt man ikke lærte på studiet

    Så bra at du både er kunnskapshungrig og viser en sunn skepsis. Hold fast på dette fordi det vil føre til at du vil lære masse og ikke gror fast i "sånn-gjør-vi-det-her". Når du skal inn på en ny arbeidsplass vil det være en annen sammensetning av pasienter, annen kompetanse blant andre ansatte, så det er ikke sikkert at alt er overførbart. Det er ikke så mye som er to streker under svaret i de spørsmål du stiller her. Sår er et sammensatt problem, og må behandles ut fra årsak og alvorlighetsgrad. Om er er en hudavskrapning på armen, et trykksår på baken, et venøst betinget eller arterielt betinget leggsår så er det ulike tilnærminger. Utover dette vet jeg alt for lite om sår, og er avhengig av å få sårprosedyre av f.eks ortopedisk tilsyn som kan lage optimale sårprosedyrer. Linkene fra Cathrine kan sette deg på riktig spor, og det er nyttig at du følger din nysgjerrighet, for kunnskapen endrer seg og en må oppdatere seg jevnlig. O2 er et legemiddel på lik linje med alle andre legemiddel, og skal forordnes av lege. Dersom en pasient har intermitterende behov for O2 så kan det hende at en lege har sagt at pasienten kan får så og så mye O2 ved behov - og da kan det være derfor noen "bare vet" når og hvor mye O2 som skal gies. En pasient uten kronisk lungesykdom tåler nok noen liter O2 (det er ikke uvanlig at pasienter får 10 liter O2 i ambulanse f.eks.), mens en pasient med respirasjonssvikt type2 vil kunne dø av dette. O2 vil derfor måtte tilpasses helt individuelt. Har du en pasient som plutselig blir dårlig og har saturasjon på 60-70-80% så vil vel enhver sette på noen liter O2, men da ringer man selvsagt også lege samtidig og gjør rede for hele ISBAR. Du føler deg inkompetent, det er du ikke, men du mangler kunnskap som opparbeides gjennom erfaring - og det mener jeg er en viktig erkjennelse å ha når man er nyutdannet. Sykepleierutdanningen er en grunnutdanning. Den skal lære deg helt grunnleggende ting som må være på plass for å omgå pasienter og legemidler på en trygg måte. Den skal også sette deg i stand til å se hva du IKKE kan i en gitt situasjon, slik at du vet når du opererer innenfor din kompetanse. Den skal lære deg hvordan du innhenter kvalitetssikret kunnskap slik at du kan tilegne deg mer og mer kompetanse og dermed utvide din faglige plattform. Det er derfor det er så bra at du stiller de spørsmål du gjør og at du er bevisst hva det er du holder på med. BRA!
  6. Aktivisere trøttinger med demens?

    sjekk medisinlisten..
  7. del dine tips for å bestå medikamentregning!

    Når det kommer til det å bestå så er mitt beste tips å få tak i det du kan få tak i av øvingsoppgaver og regne masse. Finn ut hvor du er svak og legg inn litt ekstra energi for å styrke dine svakheter. For min del var det IKKE selve matematikken som var den store utfordringen. Dette er grunnleggende pluss, minus, gange og dele. Min utfordring var å skjønne språket i oppgaven - det å finne ut hva det egentlig spørres etter. For i oppgaven får du nok informasjon til å sette tall inn i trekanten og dermed regne ut. En må bare finne det.
  8. del dine tips for å bestå medikamentregning!

    Dette er på ingen måte en korrigering av det svaret du fikk - det er jeg helt enig i. Jeg tenkte bare jeg skulle bidra på min måte å vise hvordan jeg regner slike oppgaver. Hver gang jeg skal til med medikamentregning så finner jeg fram penn og papir, tegner opp trekanten, og setter opp minst en rekke med D/S/M. Den oppgaven du viser til her er en fortynningsoppgave og da setter jeg opp to rader med D/S/M. Så starter jeg med den informasjonen jeg har fått oppgitt, så husker jeg også at dosen er lik på begge sider av en fortynningsoppgave. På vedlagte bilde har jeg skrevet et tall ved hvert av punktene i fortynningsoppgaven som viser i hvilken rekkefølge jeg har skrevet inn svarene før jeg viser svar på spørsmål a og b.
  9. Bruk av humor i kontakt med pasienter

    jeg prøver meg litt frem, ser an litt typen egentlig. De som vi har mye med å gjøre får vi ofte ganske god kontakt med, vi har truffet dem da de var friske men syke, altså den delen av kreftbehandlingen hvor selve behandlingen satte mer preg på livet enn sykdommen i seg selv gjorde. Da kan det bli mye latter og tull og vi er skjønt enige i at det er da nok alvor innimellom.. Veien er også ofte kort mellom latter og gråt. mange gode øyeblikk der altså
  10. Studere i voksen alder (30-40 år)

    Selv var jeg over 30 da jeg begynte, ble pappa midt i studiet. Medstudenter var både 20 og 50 år - ikkeno stress. Har ikke angret en dag.. angrer bare på at jeg ikke gjorde det tidligere. Tok selv en annen bachelor midt på 2000-tallet en gang. Angrer mer på den
  11. Vende CRP prøve eller ikke?

    Ser av denne videoen (2min 10 sek) at det ikke gjøres.. trodde det var nøye å blande jeg,, men kanskje ikke..
  12. Feil i prøvetaking, crp?

    Dette innlegget blir litt på siden, men første pri må være å få til korrekt prøvetaking, ellers har det svært begrenset diagnostisk verdi. For å få minst mulig uttynning med vevsvæske er det viktig med god kapillærfylling i det lemmet en tar kapillær prøve av, slik at en slipper å klemme. GuestGjest beskriver det godt. Det melder seg noen andre spørsmål hos meg og da.. som: hvilken CRP har de hatt tidligere i forløpet? Vet vi at de har normal CRP når de er i fin form? Er det sikret noen dyrkningsprøver før det ble startet antibiotika - slik at en vet at den medisin man gir har effekt mot det sykdomsfremkallende agens (er det virus, resistente bakterier, feil virkningsmekanisme osv). Har pasienten med UVI symptomer på dette eller er det en asymptomatisk bakterieuri/kronisk bærertilstand som er mistolket som UVI og (feil)behandles deretter? Har pneumonipasientene hjertesvikt? Nedsatt allmenntilstand med moderat feber og CRP-utslag trenger ikke være infeksjon. Det kan for eksempel være revmatiske tilstander eller kreft, sikker mye annet rart også... Om kyvetten skal vendes eller ikke vet jeg ikke, men jeg husker det var ganske viktig at blodet i pipetten ble blandet godt med væsken i kyvetten og at det ikke ble liggende blod langsmed siden av kyvetten. Ser av denne videoen (2min 10 sek) at det ikke gjøres.. trodde det var nøye å blande jeg,, men kanskje ikke.. EDIT: Det skal være tilgjengelig instruksjonsmaterialet for det utstyr som benyttes, så hvordan en skal håndtere kyvetten o.l. skal være beskrevet i for eksempel en bruksanvisning for det aktuelle apparatet. Alternativt kan du spørre en på arbeidsplassen som har hatt opplæring i det aktuelle utstyret.
  13. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/ddpMXj/Advar-alle-du-kjenner-mot-denne-nettsiden--Ingeborg-Senneset
  14. NEWS

    Det har blitt endel hoderisting og skulderheising over dette på avdelingen ja. Det er nok og flere pasientgrupper hvor en vil se noe av det samme. Men jeg synes altså det er positivt at skjemaet gir en bedre oversikt over de objektive parametre og hvordan de utvikler seg fra dag til dag, og at kommunikasjon blir mer strukturert. Når det gjelder hvor dette brukes, så tror jeg ikke det er hensiktsmessig å bruke dette i primærhelsetjenesten. Det er nok først å fremst på sykehus dette kan gi mening.
  15. NEWS

    Ja NEWS skal være en god predikator for forestående organsvikt og død. Men jeg vil fortsette å påstå at dette i hovedsak gjelder friske. En "vanlig" pasient med infeksiøs eller ikke-infeksiøs KOLS-forverring vil kunne ha respirasjonsfrekvens på 27 i hvile med en saturasjon på 89% med 2L O2. Blodtrykket trenger ikke være all verden ettersom de kan være noe dehydrert, pulsen vil være høy grunnet blodtrykket, saturasjonen og pustearbeidet - kombinert med angsten som følger denne tilstanden. Jeg har lagt ved et eksempel på hvordan dette vil se ut på skjemaet, samt screenshot fra prosedyren som viser hva en slik score steller i stand. Dette er et eksempel på en helt vanlig pasient vi kan få inn på sengeposten når som helst, og som lege antagelig ganske kjapt vil sette på "målinger x2 pr døgn". På skjemaet ser du at jeg har brukt NEWS for KOLS og linjen verdien havner på er grønn. Det vil si ett poeng. Ettersom at jeg ikke kan sette verdien på NEWS for KOLS uten at legen har signert dette på skjemaet som en spesiell forordning, vil denne pasienten egentlig score 10 inntil lege har tilsett pasienten. Dersom denne personen reiser seg for å gå på do vil verdiene bli "katastrofalt" forverret, med økende resp.frekv., fallende SAT, økende puls. Likevel er ikke dette et kasus for intensivavdeling med respirator, arteriekran og væske på overtrykksmansjett. Dette er en helt vanlig pasient. Hadde dette vært på ortopeden med Ola som fikk komplisert ankelfraktur etter en topptur på felleski, så hadde det vært noe helt annet.. Tli ditt spørsmål om vi har fanget opp forverring med NEWS så er vel svaret foreløpig nei. Men vi har bare brukt det en måned og da
  16. NEWS

    Vel - vi har blitt flinkere til å måle respirasjonsfrekvens...(!) Jeg (som er en av avdelingens ressurspersoner på NEWS) håper at det også snart blir klart for mine kollegaer at dette er de samme målingene vi alltid har gjort - bare satt i system, og at det er satt retningslinjer (som et minimumskrav) med tanke på når vi skal måle neste gang. Det som ofte skjer er at lege skriver opp unntak på de fleste pasientene. Dette reduserer antall målinger tilbake til 2. Selv om NEWS-scoren tilsier at pasienten skulle hatt konstant overvåking. Dette medfører at vi på en måte gjør det vi alltid har gjort, nemlig bruker vårt kliniske blikk: Dersom måling 1 (på morgen) ikke fordrer en endring i observasjonsfrekvens er neste måling nr2 til kvelden. Slik har vi "alltid" gjort. Vi er ganske tett på pasientene våre, og dersom vi får en mistanke om at noe er i endring (hud, pust, våkenhet osv) så har vi lav terskel for å gjøre nye målinger og kontakte lege. Jeg tror dette har fungert godt på vår avdeling fordi vi har pasienter med komplekse problemer, og pleiepersonalet og legene er gjensidig avhengig av et tett og godt samarbeid for å lykkes med pasientbehandlingen. Derfor er det i det store og hele en god tone, godt samarbeidsklima og som sagt lav terskel for kontakt - begge veier. Til tross for at jeg kanskje virker noe negativ til NEWS så liker jeg det egentlig ganske godt. Det gjør at vi får et mer bevisst forhold til de målingene vi gjør. Legene må ta mer aktivt stilling til det kliniske bildet og hvordan vi skal forholde oss til dette. Selve skjemaet gjør at det er lettere å se utviklingen når parametere går opp eller ned. Det standardiserer kommunikasjonen på en måte som kanskje er vanlig mange steder, men som har vært litt mer variabelt hos oss ettersom at vi nå skal bruke ISBAR-kommunikasjonsmodell. Problemet er at det blir litt spesielt når pasienten etter NEWS skulle vært på intensiv, men går til kjøkken og henter seg mat.
  17. NEWS

    Vel, vi har pleid å ha faste målinger x2 på alle, sånn i utgangspunktet. Når de kommer inn og får en news-score som tilsier at de egentlig skulle vært på en intensivavdeling, så blir dette misvisende, ettersom at deres habitualtilstand, når de er "friske", i seg selv gir høy score. Når jeg sier at NEWS passer best på friske pasienter er dette fordi at en høy score hos disse vil være et relevant mål på alvorlig tilstand. En frisk 40-åring som er nyoperert for en blindtarmsoperasjon, eller ortopedisk operasjon, som har en høy NEWS score vil være kritisk syk, mens samme verdier for en med KOLS-forverring vil være normalt. Jobber på en lungemedisinsk avdeling hvor vi får inn pasienter i ulike stadier av ulike varianter av lungekreft, lungebetennelse, lungeemboli, pleuravæske, hjertesvikt, KOLS osv. Disse vil ha unormale verdier i parametre som respirasjonsfrekvens, saturasjon, behov for O2-tilskudd, blodtrykk, puls, temp.. kreftsykdom alene kan faktisk gi feber uten at det er snakk om en infeksjon..
  18. NEWS

    Jepp. Minimum x2. Legene krever rektaltemp.. så det er jo litt vittig. Vi har pasienter som har news score på 6-8 i sin habitualtilstand, så det blir ofte signert for unntak fra news, og blir vitale målinger x2 istedet.. Vi er mange som tenker at NEWS passer bedre på en avdeling hvor man reparerer friske mennesker som er utsatt for en skade - enn kronisk lungesyke, hjertesyke, kreftsyke - med angst, diabetes og forstoppelse
  19. NEWS

    Vi har nettopp startet med news, så her scores det flittig.
  20. Sygeplejerske

    Jeg fulgte en stund med på en TV-serie fra Danmark (ala "24t på legevakten", "Ambulansen", "112 på liv og død" osv), der ble både menn og kvinner presentert som sygepleierske. Jeg hadde anledning til å spørre en danske her forleden dag om det virkelig er slik at dette funker på både menn og kvinner - noe han bekreftet. Så jeg må vel si ja til ditt spørsmål
  21. Blæretrening

    bare arti med bekreftelse
  22. Blæretrening

    Siste jeg hørte var at dette ikke lenger var ansett som nødvendig - men det handler kanskje om hvor lenge man har hatt kateteret. Blæretrening foregår ved å stenge kateter i noen timer (har lest 4 - men dette er jo avhengig av urinproduksjon, som igjen er avhengig av væskebalanse, nyrefunksjon og kroppsvekt) og så åpne igjen. Nei, når man gjør blæretrening med kateter har det ingen hensikt å forsøke å holde igjen. Blærens tømmerefleks trigges av strekkfølsome reseptorer. Dersom en har hatt kateter lenge har jo ikke blæren blitt fylt på en slik måte at den strekkes. Tanken er derfor at en skal trene opp blæren til å tolerere å fylles til en 3-400ml før tømmerefleksen trigges. Det er derfor også viktig at en følger med slik at blæren ikke overstrekkes.
  23. For å få oversikt over, ikke hva som er sagt, men hva som er oppfattet, pleier jeg å spørre om hva de har fått informasjon om. Det kan bero på en eller annen misforståelse at hen tror bedring er forestående. Hva tror pårørende ? tror de også det samme som pasienten? Jeg opplever også fra tid til annen at jeg "plukker opp signaler" fra både pas og pårørende som gir meg inntrykk av at de ikke er helt innforstått med situasjonen. Da hender det at jeg stiller spørsmål som "hva har dere fått av informasjon om pasientens tilstand?" Det er ikke lenge siden jeg hadde en pasient som vi opplevde som såkalt pre-terminal. Jeg hadde hørt flere rapporter over flere dager at lege hadde hatt lange samtaler med pårørende om hens situasjon. Dagen før hen døde skulle jeg ha pasienten. Ektefellen tilkalte meg og spurte om det var noen lege i nærheten? Lurte på hvorfor pasienten var så dårlig, og at det ikke var rart dette gikk gale veien ettersom det ikke sto en lege i rommet. Ettersom vi satt på hver vår side av sengen til den døende så ville jeg ikke si så mye, men svarte litt vagt og spørsmålene avtok. Etterhvert gikk jeg ut igjen siden "det roet seg".. jeg opplevde dette som svært ubehagelig. Ikke bare det at ektefelle var i en sånn tilstand at hen ikke klarte å ta inn over seg at pasienten var døende, den tydelige desperasjonen, men også det at jeg ikke klare å svare på en god måte. Skulle jeg utbasunere over hodet på pasienten at hen var døende og hadde kort tid igjen? Hen var godt informert om dette - men jeg følte ikke for å gni det inn. Jeg følte meg utilstrekkelig. Etter jeg hadde gått ut kom en av de pårørende omtrent løpende etter meg og sa at de hadde gitt opp å prøve å få ektefellen til å innse realitetene. Alle de andre av innforstått med situasjonen. Så - du vet at pasienten har inntrykk av at dette skal gå bra. Derfor kan det være lurt å sjekke ut hva pårørende tenker. Dersom pårørende har samme oppfatning kan dette tyde på at informasjon har vært dårlig ELLER at den må gjentas av lege på din post. Hvis pårørende til din pasient virker å ha forstått situasjonen, kanskje de kan hjelpe deg å forstå hvorfor pasienten har en annen oppfatning. Gir dette noe mening?
  24. Man må være frisk for å være syk

    Hehehe.. jeg liker din optimisme. På min avdeling er vi bemannet for belegg på 85%. Jeg antar dette er fordi 85% belegg sies å være det trygge belegget (når belegget er større øker faren for uønskede hendelser sier forskning). Belegget beregnes slik jeg tolker det da etter sengekapasitet. Dette regnestykket går ikke opp i mitt hode. Jeg mener at dersom en skal gå etter 85% som det trygge belegget måtte vi vært bemannet for 100% belegg. I 2016 hadde vi et snittbelegg på 94% og 96% i 2017. Så langt i 2018 har vi ca 102% belegg. Så det sier litt om behovet. Vi går fra 7.30-15 på dagvakt. Vi har ikke betalt pause. Mange andre avdelinger går fra 7-15 og mange av disse har i tillegg betalt pause. Jeg har spurt min leder om hvorfor det er slik. Hun sier at dersom vi skal jobbe en time mer på hver dagvakt enn jeg gjør idag (altså, vi jobber en time mindre enn mange andre på huset gjør) så utløser det en hel del fridager i turnus iløpet av turnusperioden. Hvem skal gå de vaktene? Da trengs fler folk - og det får hun ikke penger til å ansette. Enn så lenge ministeriet får lov til å fortsette å styre sykehusene som om det var fabrikker som produserer helsetjenester - og som har et kontinuerlig effektiviseringskrav så har jeg liten tro på at dette endres. Det har vært som jeg beskriver det på min avdeling siden de flyttet inn i "nytt sykehus" i 2007 eller deromkring. Det siste tilskuddet av briliante ideer fra ledelsen (de over min leder) er at vi skal ta imot kirurgiske pasienter. Dette fordi en av de kirurgiske avdelingene sliter med å overholde fristene i et pakkeforløp grunnet sengekapasitet post-operativt. Det er denne virkeligheten som gjør meg så pessimistisk. Men ideen din er god den
×