Jump to content
Sykepleiediskusjon

Nonmaleficence

Members
  • Content count

    14
  • Joined

  • Last visited

  1. Hb referanseområde

    Tror bare det er individuelle forskjeller fra institusjon til institusjon. Nasjonal Labhåndbok er visst den OUS følger nå kan det se ut som.
  2. Hb referanseområde

    12,0 g/dl hos kvinner i befruktningsdyktig alder 13,0 g/dl hos voksne menn eller kvinner etter overgangsalder 11,0 g/dl hos gravide 10,5 g/dl hos barn mellom 1 og 23 måneders alder 11,0 g/dl hos barn fra 2 til 9 år http://www.lommelegen.no/artikkel/lav-blodprosent-anemi Kvinner har høyere Hb etter overgangsalderen på grunn av fravær av blødninger, samt fraværende tap av jern i menstruasjon. Voksne menn og kvinner etter overgangsalderen har samme referanseområde.
  3. Sykepleiere får legeoppgaver

    På tide! Jeg synes virkelig sykepleiere bør få muligheten til å ta over/gjøre de oppgavene som står nevnt i artikkelen. Det er ikke alle sykepleiere som ønsker å jobbe som lege, men heller ikke på sengepost. La det være mulighet for å utføre oppgaver, som kutter ned sykehuskøene. Sykepleiere kan gjøre en undersøkelse, så kan lege vurdere resultatene. Evt. at spl. foreslår resultat, og behandling, og lege godkjenner dette. Her gjelder det å være kreativ! Det er allerede fastlegemangel, og dette ser ikke ut til å løse seg med det første. La sykepleiere med spesialutdanning få ta oppfølgingskonsultasjoner etc. Det er dette andre vestlige land har gjort, og har til dags dato ikke hørt at det har fungert dårlig.
  4. Sykehus- ambulanse- og legeserier på TV

    Selv om serien er overdramatisk, og totalt urealistisk. Vil jeg si at serien "The good doctor" er noe å følge med på. :-)
  5. Autorisasjon

    Skolen melder inn at du har bestått studiet. Du vil da få en e-post, som gjør at du får hentet ut fakturainformasjonen. Når betalingen er registrert får du din autorisasjon. Jeg fikk min autorisasjon umiddelbart etter betaling.
  6. Jeg har hatt mange pasienter som røyker. Jeg spør først om noen har snakket de om bruk av tobakk i kombinasjon med behandling. Hvis de svarer ja, lar jeg være å ta det videre. Hvis de sier ingen har snakket med dem om det, tar jeg selvfølgelig opp tematikken. Jeg spør også om de er blitt fortalt evt. hvorfor de ikke bør røyke i kombinasjon med behandling. Her vil jeg anta at kreftpasienter kanskje kan være mer sårbar enn den pasientgruppen jeg er vant til, og at søken etter håp og bekreftelse er noe sykepleiere som jobber med denne pasientgruppen må fokusere mer på. Som du sier her ble det tolket som at hun var gitt opp. Tenker det derfor er viktig uansett å undersøke med pasienten om problematikken er tatt opp eller ei. En må balansere moralisering og hjelp synes jeg.
  7. Urosepsis etter prostatabiopsi

    En gjenganger er dessverre at pasienten rektaleksploreres før PSA tas. Dette fører til forhøyet PSA i prøvematerialet er jeg blitt fortalt. Som igjen fører til at pasienten utsettes for unødvendige undersøkelser, og i noen tilfeller behandling. Hvorfor denne undersøkelsen ikke kan gjøres cystoskopisk er utenfor min kompetanse. Tenker at det kanskje burde være gjort en gjennomgang av kriteriene for videre utredning. Forhøyet PSA i seg selv er vel neppe indikasjon for biospi?
  8. På utdanning.no finner du blant annet et videointervju fra en jordmor (https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/jordmor), samt et yrkesintervju https://utdanning.no/tema/yrkesintervju/jordmor_0
  9. SIRS og SOFA kriterier

    Ved UNN Tromsø benyttes det nå qSOFA i mottak. Skårer pasienten to av tre kriterier skal full SOFA-skjema gjennomgås, og antibiotika startes opp. SOFA-skjemaet krever biomarkører noe som kan gjøre det utfordrende å vurdere pasienten hurtig da en må avvente prøvesvar. Det hender derfor at pasienten blir vurdert med både SIRS og qSOFA. Vanlig ved skåring 2/3 er oppstart med Gentamycin, og evt. antibiotika i forhold til hvilken infeksjon det er mistanke om. En gjenganger er Cefotaxim da den dekker både lunge og urinveier som er de vanligste inngangsportene hos særlig eldre. Min erfaring er at det i hovedsak er eldre som kommer inn med mistanke om sepsis, og da gjerne enten pneumoni eller UVI. Det finnes selvfølgelig unntak.
  10. Toujeo når pas. har 4,5 i blodsukker?

    Insulinet er langtidsvirkende. Selv ville jeg nok forventet at pasienten fikk en dosejustering da en gjerne ønsker at pasienten har rundt 5 i fastende blodsukker. Noen pasienter reagerer allerede <5 å føle seg slapp, sliten, aggitert og kan få følingsymtpomer. Som Elki sier gies langtidsvirkende uansett én gang til fast tid. Ofte gis langtidsinsulin på kvelden. Jeg antar her at pasienten har en DIA type 2. Det kan være lurt i framtiden å spesifisere hvorvidt det gjelder type 1 eller type 2, da det kan være forskjellig regime og tilnærming avhengig av type.
  11. Hematuri

    Hvis den er brunlig kan det være billirubinuri, altså at billirubin skilles ut i urinen. Det beskrives gjerne som en bokøl-farge. Pasienten har da gjerne høye billirubinverdier, og det skilles da ut i urinen, samt avføring. Pasienten er da gjerne ikterisk i tillegg, men ikke nødvendigvis. Serøs/lysrød eller mørkerød kan tyde på hematuri. Det bør derfor tas urinstix for å identifisere hvorvidt det er billirubinuri eller hematuri. Hematuri kan f.eks. komme etter kateterisering, urinveisinfeksjon/infeksjoner, antikoagulasjon, prostatasykdom og kreft. Ref. http://www.lvh.no/symptomer_og_sykdommer/urinveier_og_nyrer/symptomdiagnoser/hematuri for årsak bak både makro- og mikroskopisk hematuri.
  12. Nurse practitioner til Norge

    Flott samling av artikler Chatrine! Forhåpentligvis får vi noe tilsvarende til Norge snart. Jeg vil ikke si at AKS-master er det samme som en nurse practitioner, både i funksjon, rettigheter og ansvarsområde.
  13. Nyutdannet og forhandling om lønn

    Må si meg enig i denne. Dessuten henviser arbeidsgiver til tariff som er inngått med NSF. Du må da evt. kunne argumentere som Pally sier for hvorfor du fortjener mer i lønn enn andre.
  14. - Hvordan er det å kombinere sykepleierlivet med familieliv? Jeg har ikke barn enda selv. Selv har jeg ikke barn, men flere av mine kollegaer har det. De forteller at det til tider kan være utfordrende, men at det alltid løser seg. Enten får man hjelp av familie, eller så har mannen en jobb som det lar seg kombinere med. Det skal sies at min far er lege, og sammen med en lege, og de har klart å oppdra tre barn. Så det er mulig. I tillegg er de fleste sykehus IA-bedrift, hvilket betyr at de skal tilrettelegge. - Hvordan er det å jobbe turnus? Er hovedregelen at man jobber på julaften (f.eks.) eller er dette noe som rullerer? Å jobbe turnus kan være utfordrende for det sosiale. Du jobber både dag, aften og natt. Med mindre du da jobber på poliklinikk, de jobber bare dagvakter. Hovedregelen er ikke at man må jobbe julaften. Du får et ønskeskjema, så krysser du ut hva du jobbet forrige år, og hva du vil jobbe i år. Selv har jeg vært svært heldig som har fått fri både julehelgen, og nyttårshelgen i år, selv om jeg tilbydde meg å jobbe julaften. - Kan noen fortelle meg litt om hvordan deres hverdag er, og hvordan/om dere trives som sykepleier/jordmor? Som sykepleier er hverdagen varierende. Jeg har jobbet på avdelinger hvor arbeidet organiseres i gruppesykepleie og primærsykepleie. Gruppesykepleie handler om at en person har ansvaret for medisiner og visitten med legen. De andre sykepleierne er da ute i pleien. Det kan være variert arbeid i pleien, da det avhenger av pasientens funksjonsnivå. Noen ganger er det bare stell hver dag, mens andre ganger kan det gå flere uker mellom hver gang du gjør stell. Dette avhenger også av hvilken avdeling du jobber på. Er logisk at det er mer stell på geriatrisk sengepost (sykehjemlignende tilværelse), kontra andre sengeposter. Primærsykepleie vil si at du har færre pasienter, men du har også alt med pasienten. Du har både undersøkelse og vurdering, du har medisiner, du har visitten og stellene. Det kan være utfordrende hvis det er dårlig sykepleierdekning, og du kan få mye å gjøre hvis du har mange tunge pasienter. Ofte fordeles pasientene slik at det skal være mest mulig rettferdig belastning på hele pleiegruppen. - Er det noen her inne som utdannet seg i "voksen" alder (jeg kommer til å være 28 når jeg evt. begynner på studiene)? Jeg hadde en på kullet som var godt over 40 før han begynte. På desentralisert (studie over 4 år) er det ofte godt voksne som begynner på studiet. Snittalderen på studiet hvor jeg studerte var 25-30 år på første året. - Er det noen som har vært utdannet som noe annet først, men som endret kurs? Jeg var først på tur inn på medisinstudiet, men ombestemte meg da jeg innså hva jobben faktisk innebar. Som lege har du lite pasientkontakt, og du har enorme og umenneskelige mengder papirarbeid. Men som lege har du tross alt de litt mer spennende oppgavene. Som sykepleier kan du heldigvis videreutdanne deg til mange spennende retninger. Jeg har bare jobbet to år, men kan allerede nå tenke meg å studere videre og ta master. - Hva synes dere er best/verst med å være sykepleier/jordmor? Jeg opplever at det verste med å være sykepleier er stell. Dette er den delen jeg finner minst interessant. I tillegg kan det være et evig kaos i form av koordinering av pasienter. Avdelingene er for små, og det blir til stadighet kamp mellom avdelingene om å fordele pasientene. Det er til dels et inhumant system som balanserer på en knivsegg etisk. I tillegg er jeg ikke særlig begeistret for å jobbe nattevakter, noe som også er en grunn til at jeg tenker i retningen av videreutdanning. Det er det som er så fint! Trives du ikke i jobben du er i, får du lett en ny jobb, og du kan alltids ta videreutdanning som gjør at du kan jobbe i et annet miljø og med en annen pasientgruppe. Sykepleiere er det over alt i samfunnet!
×