Jump to content
Sykepleiediskusjon

Et "case" fra meg også


Litago

Recommended Posts

Jeg jobber altså på sykehjem.

Vi fikk nylig inn en dame, overflyttet fra rehaben. Hun har mye smerter, er alt for dårlig smertelindret, men har visst vært oppe i rullestol ca 3 timer om dagen.

Når hun kommer til oss har hun innlagt nese/ernæringssonde som hun får Fresurbin i.

Denne sonden drar hun selv ut etter et par dager hos oss.

Legen vår mente vi skulle prøve å gi henne mat p.o, noe som går relativt greit med flytende og moset mat, så lenge hun er våken.

Men for å få lindret smertene nok, så må hun ha såpass at hun nå er ganske neddopa, og ligger mest i en døs. Lite våken, fortsatt litt smerter ved forflytning, og ikke oppe lengre.

 

Hva tenker dere her?

Burde hun fått i seg næringen via sonde? Eller er det "greit" å si at her blir det palliativ pleie framover, for rehabiliteringspotensiale hennes er så dårlig at man ikke ser for seg at hun skal komme seg igjen.

Nå får hun Morfin-Scopolamin 0,25 ml fast x 4, og er da knapt våken, og får dermed i seg minimalt per os.

Hun har bevegelse i armene, men nakken er så stiv og vond at hun ikke greier å snu på hodet selv.

 

Hadde urinkateter innlagt da hun kom til oss, men dette skulle byttes, men da ville de først se om hun hadde spontan vannlatning. Det kom litt urin nå og da, men etter en uke var blæra full. Det ble lagt inn nytt kateter, og blæra ble tømt for 700 ml spontant. Etterpå har det bare kommet blodig og grumsete (proteinuutfellning) urin med masse koagler. Tydelig tegn på at hun ikke er mye bra...

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan jo si litt om hva jeg tenker, jeg som kjenner denne pasienten.

 

Så lenge hun får sondeernæring, så kan jo dama leve så lenge som helst. Og jeg jammen ikke om jeg synes det er det beste i dette tilfellet.

Hun har som sagt førlighet i armene, og litt språk. Men er jo fryktelig redusert og svak, og ikke minst plaget av fryktelige smerter! Hun skjærer grimaser og hyler ved forflytning, til tross for smertestillende profylakse.

Jeg ser ikke for meg at hun kan få et godt liv på denne måten... for å få bukt med smertene hennes, må hun ha så mye smertestillende at hun bare sover. Og DET er jo ikke noe liv i lengden.

 

Så jeg mener i dette tilfellet at det er riktig at hun ikke får sondemat, for jeg synes det er unødvendig at hun skal leve så lenge med de plagene hun har.

Vi tilbyr mat og drikke, og er hun våken så hender det hun tar litt, men veldig ofte vil hun uansett ikke ha. Det tyder jo mue på at hun har gitt opp.

 

Så for meg, vil det viktigste være å lindre smertene så godt som overhodet mulig, selv om det innebærer at hun er mer eller mindre borte mesteparten av tida. Heller det, enn at hun skal ligge våken og ha grusomme smerter.

Link to comment
Share on other sites

Vi ville nok gjort som dere på vår avdeling. Å leve med så sterke smerter at alt man skal gjøre er et slit og en prøvelse er for meg ikke noe godt liv. Ernæringssonder syns jeg ikke skal brukes på demente eller uklare mennesker, og hvertfall ikke om de drar de ut. Nå vet jeg ikke om hun du snakker om er dement eller "uklar", men det er jo tydelig at hun ikke kommuniserer så godt. Det kan være at hun syns nok er nok, og dermed seponerte sonden selv? For meg er det å kunne lindre smerter og ubehag, uansett diagnose og prognose, det som driver meg til å være sykepleier. Selv om situasjonene kan bli vonde og vanskelige, og man tar med mange tanker hjem etter endt vakt...

Link to comment
Share on other sites

Her har legen gjort en medisinsk vurdering og valgt å kutte ut sondenernæring og gi henne mat per os. Slik denne pasienten blir beskrevet med sterke smerter og dårlig prognose synes jeg det høres riktig ut å kun gi henne mat per os.

Men her er det viktig at man følger opp slik at hun virkelig blir tilbudt mat når hun er våken.

Jeg lurer litt på hvorfor hun får morfin scopolamin og ikke bare morfin? Surkler hun? Når det gjeldrer smertene hennes har jeg ofte hatt god erfaring med en kombinasjon av opiater og paracet.

Har dere prøvd det?

Urinen hennes høres stygg ut, har dere tatt en urin til bact? Jeg er litt opptatt av å behandle en eventuell UVI for å lindre smerter.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har tenkt litt på denne pasienten :lol:

Sitter derfor her med en del spørsmål.

Du sier hun har et dårlig forbedringspotensiale, er det p.g.a. smerter, eller er sykdommen hennes invalidserende?

Jeg synes det er galt å holde svært syke mennesker kunstig i live, men hvorfor spiser hun ikke, er hun for trøtt, er hun kvalm eller fortsatt smerteplaget?

Hvis det er årsaken burte man kanskje sett på smertebehandlingen hennes og endret den?

Vil hun kunne ha glede av muskelrelakserende og eventuelt antiemetiske midler i tillegg til opiater?

Link to comment
Share on other sites

Pasienten var dement før hun fikk slag. men så vidt jeg vet bodde hun hjemme med hjemmesykepleie, og gikk fast på dagsenter for demente.

I sommer fikk hun slag, usikker på om det var ett slag som var dobbeltsidig, eller om det var to slag på hver sin side.

 

Har etter hva jeg forstår av rapportene fra rehab hatt mye smerter hele tida, og også vært døsig/trøtt. SOm sagt vært oppe i rullestol ca 3 timer daglig, men da for det meste sittet og døset.

 

Hos oss var hun oppe bare et par dager før hun ble sengeliggende.

 

Får kun Morfin-Scopolamin, ingen bensodiazepiner.

 

Hadde mye smerter også på rehab, og vi fikk beskjed om at vi skulle vurdere behovet for smerteplaster.

 

Det ble først prøvd med Mo-Sco 0,5 ml før stell morgen og kveld, men første dosen slo henne helt ut, hun var ukontaktbar nesten et døgn, og hadde initialt respirasjonsdepresjon.

 

Så ble det prøvd Pinex Major i stedet, som hun hadde god effekt av noen dager, før smertene tiltok (man utvikler vel ikke toleranse i løpet av så kort tid?), og det ble byttet tilbake til Mo-Sco, men nå 0,25 ml.

Dette står hun nå (sist jeg var på jobb) på, pluss ved behov, som hun da hadde behov for ca 2 ganger i løpet av dagen.

 

Siden jeg er ikke jobber dagen, er jeg litt usikker på den egentlige årsaken til at hun ikke spiser, men har forstått det som at hun er lite våken, og at hun heller ikke har villet ha. Ingen problemer med å svelge hvertfall (som vi trodde først, pga sonden).

Link to comment
Share on other sites

Huff... stakkars dame.

Men hvorfor spiser hun ikke, det må jo ha en årsak.

Kan jo være at hun er kvalm eller smerteplaget som gir den dårlige apetitten.Vet jo at scopolamin er kvalmestillende, men enkelte blir kvalme av den også. Kunne man prøvd å gi henne noe annet antiemetikum og se om det hjalp.

Ja det var rart at Pinex Major hadde så kortvarig effekt, men siden hun tross alt hadde glede av paracetamol hadde jeg vurdert å gi henne Paracet supp i tilegg til det andre hun får.

Det virker jo som om hun er stiv og har mye smerter. I slike tilfeller synes jeg ofte opiater kombinert med vival har god effekt.

Ellers har jeg veldig god erfaring med Ketogan, synes ofte at det er bedre enn morfin.

Men det er jo trolig at hun blir trett av det meste, men det hadde kanskje vært verd å prøve å endre litt så lar man tvilen komme tiltalte til gode.

Hvordan er det med væskeinntaket er det tilfredstillende?

Vel, dette var mine tanker rundt denne problemstillingen :lol:

Link to comment
Share on other sites

Væskeinntaket er ikke tifredsstillende nei.

 

Angående Paracet, så er jeg fra sykehuset vant til at man alltid ga 1 gr Paracet fast x 4, som "grunnsmøring" i et smertebehandlingsregime, men det praktiserer tydeligvis ikke vår tilsynslege.

Jeg skal på jobb i morra natt, og skal høre med de andre sykepleierne da, om hva som er drøftet i forhold til smerteproblematikk og næringsinntak.

 

<en mulighet er jo også at hun har gitt opp, og av den grunn ikke vil ta til seg noe.

Link to comment
Share on other sites

Veldig interresant å høre deres synspunkter forresten.

Når man står midt oppi en situasjon, kan man fort se seg blind på muligheter.

 

Ulempen med at jeg går bare natta, er at jeg ikke ser disse problemstillingene selv, jeg får dem bare rapportert. Og har jeg noen innskudd eller forslag om noe, så blir det (DESSVERRE!) ikke alltid tillagt så stor tyngde, og jeg erfarer gang på gang at det vi observerer og snakker om på natta, ikke helt når fram til de på dagen eller til legevisittene. Føler dessverre at vi ikke er like viktige... men da er vi igjen brått over på en annen diskusjon.

 

Men et eksempel. Vi har en pasient som var mye plaget med vondt i beina, og vi på natta fant flere infiserte sår på føttene hans. Vi sa også at han faktisk hadde så vondt at han nesten ikke greide å gå.

Men på dagen gikk han så fint atte, og noen stygge sår syntes de heller ikke at det var... Det gikk mange uker, faktisk måneder, før en dagvakt plutselig fant stygge sår, og det ble satt igang med en omfattende sårprosedyre og behandling med diverse salver og fotbad osv. Da hadde vi nattevakter mast om disse sårene i en evighet! SÅNT er frustrerende !

Link to comment
Share on other sites

Væskeinntaket er ikke tifredsstillende nei.

 

Angående Paracet, så er jeg fra sykehuset vant til at man alltid ga 1 gr Paracet fast x 4, som "grunnsmøring" i et smertebehandlingsregime, men det praktiserer tydeligvis ikke vår tilsynslege.

Jeg skal på jobb i morra natt, og skal høre med de andre sykepleierne da, om hva som er drøftet i forhold til smerteproblematikk og næringsinntak.

 

<en mulighet er jo også at hun har gitt opp, og av den grunn ikke vil ta til seg noe.

 

Ja det kan jo være at hun har gitt opp...

Ja det med paracet som grunnsmøring er veldig lurt, synd ikke tilsynslegen deres ser det.

Jeg kom på en ting til jeg :unsure: Når det gjelder scopolamin så gir jo den munntørrhet. Jeg husker en gang jeg fikk dette selv før et kirurgisk inngrep. Da fikk jeg utrolig vondt i halsen når scopolaminen begynte å virke. Det kjentes ut som om jeg fikk en akutt halsbetennelse på 5 minutter. Kan jo være at din pasient føler det samme og fordi hun er dement så reagerer hun som et barn gjør når de har sår hals og nekter å ta til seg mat og drikke.

Men uansett så blir det spennende å se hva de kommer frem til, håper du holder oss oppdatert :huh:

Link to comment
Share on other sites

Veldig interresant å høre deres synspunkter forresten.

Når man står midt oppi en situasjon, kan man fort se seg blind på muligheter.

 

Ulempen med at jeg går bare natta, er at jeg ikke ser disse problemstillingene selv, jeg får dem bare rapportert. Og har jeg noen innskudd eller forslag om noe, så blir det (DESSVERRE!) ikke alltid tillagt så stor tyngde, og jeg erfarer gang på gang at det vi observerer og snakker om på natta, ikke helt når fram til de på dagen eller til legevisittene. Føler dessverre at vi ikke er like viktige... men da er vi igjen brått over på en annen diskusjon.

 

Men et eksempel. Vi har en pasient som var mye plaget med vondt i beina, og vi på natta fant flere infiserte sår på føttene hans. Vi sa også at han faktisk hadde så vondt at han nesten ikke greide å gå.

Men på dagen gikk han så fint atte, og noen stygge sår syntes de heller ikke at det var... Det gikk mange uker, faktisk måneder, før en dagvakt plutselig fant stygge sår, og det ble satt igang med en omfattende sårprosedyre og behandling med diverse salver og fotbad osv. Da hadde vi nattevakter mast om disse sårene i en evighet! SÅNT er frustrerende !

 

Vet du hva, dette synes jeg var så ille at jeg laget en ny tråd om denne problemstillingen. Håper det er greit for deg Litago.

Her er tråden: http://sykepleiediskusjon.net/index.php?showtopic=113

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy