Jump to content
Sykepleiediskusjon

stell


souma

Recommended Posts

Først vil jeg bare ønske deg velkommen hit :)

 

Det er nok vanlig at man er to når man steller døde, man trenger jo også hjelp til snu og vending.

De fleste opplever det nok ganske spesielt de første gangene. I vår del av verden så er vi jo skjermet for døden så dette er kanskje vårt første møte med en død person. Men etterhvert lærer man seg til at dette også er endel av livet og tenker kanskje mer på å behandle pasienten med respekt og verdighet også etter at han/hun er død. Ofte har man jo fulgt pasienten igjennom dødsprosessen og da blir det også mer naturlig å delta i det siste sellet.

Mitt første stell var også mitt første møte med en død person. Jeg jobbet som pleiemedhjelper på et stort sykehus og vi fikk inn en pasient som døde i det hun ankom avdelingen. Hun var gammel og hadde ligget syk alene i lang tid i leiligheten sin. Så det var litt ekstra spesielt. Men det gikk på et vis.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har gjort dette mange mange ganger.

Spesielt er det, hver eneste gang. Men veldig sjeldent ekkelt.

Som regel er det fint. De som steller er gjerne de som har vært sammen med pasienten den siste tiden og ved dødstidspunktet (om det ikke kræsjer emd vaktskiftet), og det er ofte godt å også få være med på å gjøre dette siste stellet til en verdig og fin situasjon.

Link to comment
Share on other sites

  • 5 months later...

Stellet gjøres ofte før pårørende (igjen) skal se pasienten, og ta sitt farvel. Derfor gir stellet oss en mulighet til å gjøre denne stunden så god/fin som mulig for pårørende, og jeg mener at en velstelt avdød og et rom som er ryddet og tilrettelagt med blomster, levende lys osv. kan være en flott ramme for dette. Dette kan i beste fall bidra til å gjøre sorgprosessen lettere for de pårørende.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er veldig enig i det du skriver her Stein. Pynte å gjøre det fint, tenne et lys osv. Slikt betyr mye for pårørende og setter en pen ramme.

Jeg synes også at det var veldig flott det du skriver Litago at dere prøver å få den som har hatt mye med pasienten til å stelle han når han er død. Det tror jeg pårørende setter stor pris på, det er noe verdighet i det.

Angående pårørende, så kom jeg til å tenke på en gang så hadde jeg noen pårørende som trengte veldig lang tid på å ta farvel, det var jo helt greit det. Folk må jo få ta den tiden de trenger... Men så kom jeg til å tenke på nå, hva gjør man om pårørende ikke klarer å ta farvel, at de rett og slett ikke makter å gå? Noen som har opplevd dette?

Ser jo for meg at det må være ekstra vanskelig om ikke nesten umulig å forlate sitt døde barn for eksempel!

Link to comment
Share on other sites

Vi er alltid to (eller flere ved behov) ved stell av døde. Den døde må jo snus i forhold til vask og tamponering. For å få dette gjort på en mest mulig verdig måte, så føler i allefall jeg at det ikke nytter å være alene.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Vi er alltid to når vi steller døde. Har faktisk også vært med på at pårørende ville være med på stellet.

 

Jeg jobber på ei avdeling som ganske ofte har dødsfall, og min opplevelse av døden og det rundt (for våre pasienter) er at etter lang tids smerte og sykdom er det godt for dem å endelig få slippe.

Link to comment
Share on other sites

Vi er alltid to når vi steller døde. Har faktisk også vært med på at pårørende ville være med på stellet.

 

Jeg jobber på ei avdeling som ganske ofte har dødsfall, og min opplevelse av døden og det rundt (for våre pasienter) er at etter lang tids smerte og sykdom er det godt for dem å endelig få slippe.

 

 

Først av alt velkommen hit :)

Spurte pårørende selv om de fikk stelle eller spør dere om de vil være med?

Kanskje man bør spørre pårørende på en forsiktig måte om de vil delta i stellet? Hva tenker dere?

Link to comment
Share on other sites

Først av alt velkommen hit :)

Spurte pårørende selv om de fikk stelle eller spør dere om de vil være med?

Kanskje man bør spørre pårørende på en forsiktig måte om de vil delta i stellet? Hva tenker dere?

 

Jeg pleier å spørre. Har til dags dato ikke opplevd at noen vil, men synes det er greit å vite at de har fått tilbudet og vet om alternativet.

Link to comment
Share on other sites

Først av alt velkommen hit :)

Spurte pårørende selv om de fikk stelle eller spør dere om de vil være med?

Kanskje man bør spørre pårørende på en forsiktig måte om de vil delta i stellet? Hva tenker dere?

 

Takk for det :)

 

Pårørende i det tillfellet hadde vært hos pasienten døgnet rundt, og vært med på stell av pasienten før dødsfallet, så det føltes naturlig å inkludere dem i stellet. Vi spurte om hun ville være med, etter å ha fått inntrykk av hun ønsket dette. Men vi spør på langt nær ikke alle om dem vil være med på stellet. Jeg tror man merker om dette er et ønske fra pårørende eller ikke, i allefall var det tydelig i dette tilfellet.

Link to comment
Share on other sites

  • 5 weeks later...

Jeg lurer på om det er vanlig å tamponere? På de stedene det er gått bort i fra, hvorfor?

Så lurer jeg på om det er noen regler på at man må vente et visst antal timer før man kan stelle eller er det ok så snart legen har konstatert dødsfallet?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy