Jump to content
Sykepleiediskusjon

Konflikter på arbeidsplassen


Nightingale

Recommended Posts

Jeg har jobbet som sykepleier i et og et halvt år. Jeg er vel på mange måter en ganske forsiktig og tilbakeholden person. Jeg liker ikke å komme på kant med andre. Jeg jobber natt, og da er vi jo bare to sykepleiere på jobb på hele avdelingen. Jeg går godt overens med alle mine kolleger, med unntak av en. Skjønt, det er nok ikke sikkert hun vet at jeg synes det er vanskelig å jobbe med henne.

 

Hun har jobbet som sykepleier i mange år. Hun er veldig satt i sine vaner. Hun vet hvordan ting skal gjøres og hun er veldig sånn kjapp og effektiv liksom, selv om det ofte virker som om det hun gjør ikke er særlig gjennomtenkt. Hun er veldig krass i sin kritikk av andre og hun uttrykker ofte meninger om ting som ikke er bra nok (både når det gjelder andre og når det gjelder meg). Det har vært ganske mye kommentarer som går på meg og min relativt lille erfaring. Det som er ironisk er at hun virkelig ikke har noen grunn til å sitte på sin høye hest.

 

Jeg har observert mange ting som jeg mener er for dårlig når det gjelder henne også, og som kjent, mange bekker små blir en stor å...

Her er to eksempler;

 

1. Hun bruker aldri antibiotika-avtrekket når hun blander drypp. Hun står ved siden av og blander ting som trekkes opp fra ampuller med sprøyte. Søler jo litt rundt omkring, noe som er fort gjort i den sammenheng, men ekstra dumt når man søler utover benken og avtrekket ikke står på. I tillegg ligger de tomme glassampullene med antibiotikarester og sprøyta med spissen på igjen på benken. Jeg rydder vanligvis etter henne, men en natt lot jeg det ligge bare for nysgjerrighetens skyld. Restene av det som ble blandet kl 23.30 ble til slutt kastet i antibiotikasøppelet utpå morgenen, ca 04.30. I mellomtiden hadde jo alt dette ligget på benket og dunstet slik at både hun og jeg ble utsatt for det. Det ligger jo bestandig søppel igjen på benken på medisinrommet etter henne og jeg har blitt rimelig vant med å rydde, da jeg liker å ha en ryddig arbeidsplass, men det er liksom litt verre når det er antibiotikarester som ligger strødd...

 

2. Det andre eksempelet er da vi skulle legge inn veneflon på en pasient som var veldig dårlig og i tillegg hadde Downs, så hun var ikke veldig samarbeidsvillig. Derfor skulle jeg holde hånda hennes, mens min kollega skulle stikke. Da presterer hun å si at det ikke er nødvendig å desinfisere huden der siden hun ser at det har vært vasket der før i dag og dermed er hånda ren nok ;) Jeg ble helt satt ut jeg, og før jeg fikk summet meg var nåla inne. Det som slo meg i ettertid var at dersom dette hadde vært en hvilken som helst annen pasient så hadde hun nok ikke handlet på denne måten.

 

Er det bare jeg som opplever dette som kritikkverdig? Jeg har aldri sagt noe til min kollega. Jeg gruer meg fryktelig for det siden jeg vet hvor krass hun er og vet hva jeg kan vente meg dersom dette skulle blomstre opp og bli en skikkelig konflikt. Samtidig er jeg usikker på om jeg burde snakke med avdelingssykepleieren angående alle disse "småtingene". Det blir jo liksom litt å gå bak ryggen hennes siden jeg ikke har tatt det opp med henne personlig først. Dette var som sagt to eksempler på mange opplevelser i løpet av det siste året som har gjort meg både forbauset og irritert.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har jobbet som sykepleier i et og et halvt år. Jeg er vel på mange måter en ganske forsiktig og tilbakeholden person. Jeg liker ikke å komme på kant med andre. Jeg jobber natt, og da er vi jo bare to sykepleiere på jobb på hele avdelingen. Jeg går godt overens med alle mine kolleger, med unntak av en. Skjønt, det er nok ikke sikkert hun vet at jeg synes det er vanskelig å jobbe med henne.

 

Hun har jobbet som sykepleier i mange år. Hun er veldig satt i sine vaner. Hun vet hvordan ting skal gjøres og hun er veldig sånn kjapp og effektiv liksom, selv om det ofte virker som om det hun gjør ikke er særlig gjennomtenkt. Hun er veldig krass i sin kritikk av andre og hun uttrykker ofte meninger om ting som ikke er bra nok (både når det gjelder andre og når det gjelder meg). Det har vært ganske mye kommentarer som går på meg og min relativt lille erfaring. Det som er ironisk er at hun virkelig ikke har noen grunn til å sitte på sin høye hest

Jeg kjenner igjen typen, tror de finnes på mange arbeidsplasser. Typisk er at de har jobbet der i mange år og virker lei. Derfor kritiserer de alt og alle. Egentlig er hun vel moden for å skifte jobb, men kanskje hun ikke orker tanken på å være ny igjen. Det er veldig leit med slike kollegaer, for man blir usikker av å jobbe med slike.

 

 

 

1. Hun bruker aldri antibiotika-avtrekket når hun blander drypp. Hun står ved siden av og blander ting som trekkes opp fra ampuller med sprøyte. Søler jo litt rundt omkring, noe som er fort gjort i den sammenheng, men ekstra dumt når man søler utover benken og avtrekket ikke står på. I tillegg ligger de tomme glassampullene med antibiotikarester og sprøyta med spissen på igjen på benken. Jeg rydder vanligvis etter henne, men en natt lot jeg det ligge bare for nysgjerrighetens skyld. Restene av det som ble blandet kl 23.30 ble til slutt kastet i antibiotikasøppelet utpå morgenen, ca 04.30. I mellomtiden hadde jo alt dette ligget på benket og dunstet slik at både hun og jeg ble utsatt for det. Det ligger jo bestandig søppel igjen på benken på medisinrommet etter henne og jeg har blitt rimelig vant med å rydde, da jeg liker å ha en ryddig arbeidsplass, men det er liksom litt verre når det er antibiotikarester som ligger strødd...

Forstår godt at du irriterer deg over dette, som du sier en ting er vanlig rot noe annet er antibiotika søl.

Jeg vet jo ikke hvor gammel hun er, men hun er trolig vant til å jobbe utern avtrekksvifte. Før blandet man antibiotika midt på vaktrommet uten avtrekk!!!

Hvis hun er vant til dette som nyutdannet tar hun kanskje ikke antibiotikasøl så nøye. Med andre ord hun har innarbeidet en skikkelig dårlig vane som er uheldig for kollegaene hennes.

Jeg synes du kan ta dette opp med avdelingsykepleier og be henne ta det opp som en sak på neste postmøte. Lettere for henne, enn for deg.

 

2. Det andre eksempelet er da vi skulle legge inn veneflon på en pasient som var veldig dårlig og i tillegg hadde Downs, så hun var ikke veldig samarbeidsvillig. Derfor skulle jeg holde hånda hennes, mens min kollega skulle stikke. Da presterer hun å si at det ikke er nødvendig å desinfisere huden der siden hun ser at det har vært vasket der før i dag og dermed er hånda ren nok ;) Jeg ble helt satt ut jeg, og før jeg fikk summet meg var nåla inne. Det som slo meg i ettertid var at dersom dette hadde vært en hvilken som helst annen pasient så hadde hun nok ikke handlet på denne måten.

Jeg desinfiserer alltid huden før jeg legger inn en veneflon, men jeg vet at det er delte meninger om verdien av dette. Kan det være årsaken til at hun droppet desinfiseringen? Men kommentaren passet jo ikke helt da....

Hmmm.... hvordan takler man en slik situasjon på en fornuftig måte? Kanskje du kunne stilt et spørsmål, slik at det ikke ble opplevd som kritikk. Eksempelvis, pleier du ikke å desinfisere rutinemessig, gjør du det kun ved behov, og når er det behov? Da får du henne til å tenke over hva hun gjør uten at hun opplever det som angrep.

Vel dette var mine tanker, vet ikke om du ble noe klokere...

 

Er det bare jeg som opplever dette som kritikkverdig? Jeg har aldri sagt noe til min kollega. Jeg gruer meg fryktelig for det siden jeg vet hvor krass hun er og vet hva jeg kan vente meg dersom dette skulle blomstre opp og bli en skikkelig konflikt. Samtidig er jeg usikker på om jeg burde snakke med avdelingssykepleieren angående alle disse "småtingene". Det blir jo liksom litt å gå bak ryggen hennes siden jeg ikke har tatt det opp med henne personlig først. Dette var som sagt to eksempler på mange opplevelser i løpet av det siste året som har gjort meg både forbauset og irritert.

Du kan snakke med avdelingsykepleier. Jeg har fungert som avdelingsykepleier selv og fikk mange liknende saker. ikke alltid at avdelingsykepleier kan gjøre noe uten å trekke deg inn, men du bør nevne det når du opplever det problematisk. Du skal se at avdelingsykepleier har en løsning som kan lette litt på problemet ;)

Link to comment
Share on other sites

Takk for tilbakemeldingene. Jeg skal ta det opp med avdelingssykepleier en gang det passer seg slik, og jeg har litt overskudd til det...

 

Du har nok rett i dette med at hun er av den gamle skolen som ikke er vant med å bruke avtrekk, for hun har vært lenge i gamet for å si det sånn. Det er bare så synd at det finnes sånne "verdensmestere" som sprer dårlig stemning på arbeidsplassen. Det er veldig mange andre som også har opplevd større og mindre konflikter i forhold til henne. Det hadde i hvert fall vært veldig greit å feie for sin egen dør før man harver over andre...

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Etter 15 år i yrket har jeg erfart en del ting:

 

1. Det blir lettere med årene å ta opp "konflikter". Jeg tar det gjerne opp direkte med den det gjelder, og gjerne i det øyeblikket hendelsen skjer....

Jeg ville feks sagt til henne neste gang hun blander uten avtrekk noe sånnt som:

" Avtrekket på medisinrommet er til for å brukes. Jeg ønsker ikke å bli utsatt for antibiotika-søl og dunster, og jeg har lenge ergret meg over at du ikke bruker

utstyret som finnes. Jeg er også lei av å rydde opp etter deg, jeg er faktisk ikke mora di!" Si det med et smil, da er det lettere å akseptere.... Ta det opp uten

andre tilstede, da er det lettere å ikke føle seg tråkket på.

2. Det samme med pasienten med downs, men ikke mens dere er inne hos pasienten. Jeg ville sagt:

"Vet du at jeg har lært å vaske før innleggelse av venflon, og jeg er sannsynlig mere oppdatert ettersom jeg har ferskere utdanning enn du. Og med å vaske

mener jeg bruk av sprit/klorhexidin."

 

Noen mindre ergelser gir jeg blaffen i å konfrontere folk med, det gjør faktisk hverdagen lettere...

 

Hvis ikke direkte tilbakemelding hjelper, ville jeg nok gått til avdelingsleder.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy