Jump to content
Sykepleiediskusjon
Sign in to follow this  
figaro

Livredd for å jobbe på sykehus igjen

Recommended Posts

Var ferdigutdannet sykepleier for to år siden. Har siden det jobbet mest i psykiatri og litt på sykehus. Jeg vet at jo lengre man er borte fra somatikk desto mer glemmer man. Jeg liker somatikk og tror at det er der jeg ønsker å jobbe. Problemet er at jeg er livredd for å ta en fast stilling på sykehus. Jeg begynte å jobbe på en kirurgisk avdeling i august men ble sykemeldt etter 4 måneder pga panikk angst for jobben. Dermed gikk jeg tilbake til den "trygge" psykiatrien. Nå føler jeg igjen på presset for å jobbe på sykehus. Gjør jeg det ikke nå så kommer det aldri til å skje. Jeg er bare så redd.. Livredd for å gjøre fatale feil. Redd for å bli psykisk knekt igjen. Redd for panikk angst. Redd for å ikke få sove eller spise. Som sagt så liker jeg somatikk, men jeg takler ikke alt det stresset. Jeg synes det er trist at sykepleieyrket har blitt til dette. Man skal ha en enorm psyke, takle all verdens stress og ansvar. Jeg vet ikke om jeg klarer det.

Noen som har noen tips til en avdeling man kan starte på? Hvor man ikke blir pushet ut i en sykemelding av psykisk stress og angst?

 

Takk for alle innspill!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg synes du bør kaste deg ut i det og prøve igjen å jobbe på somatisk sykehus. Det er stor forskjell på avdelingene hvor mye det er å gjøre der.

Først og fremst ville jeg holdt meg unna kirurgiske avdelinger, der er det ofte mye akutt.

Et annet tips er å holde deg unna avdelinger med akuttfunksjon.

Aner jo ikke hvor bor, men jeg har selv jobbet på både Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Det er stor forskjell, selv innen samme type avdeling. Ullevål er preget av at det er et akuttsykhus. Det var mye roligere tempo på både Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

Mitt tips er å lese stillingsannonser nøye og ring og forhør deg før du søker.

Lykke til, vil tro at du kan finne et sted du vil trives :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tusen takk for svar! Jeg bor i Lillestrøm, så ser etter jobb på alle de sykehusene + Ahus. Men det var god informasjon som jeg ikke var helt klar over. Kanskje jeg skal sikte mer på Radium og Riksen da, og helst medisinsk. Det gjelder nok bare å komme i gang, få litt kjøtt på bena, og innse at det ikke er så skummelt som jeg erfarte den ene gangen.

 

Forresten. Når man ringer og forhører seg så burde man kanskje ikke gi for sterkt inntrykk av at man er redd..? Hvis jeg feks spør for mye om stressnivået på avdelingen tenker jeg. De leter jo ikke akkurat etter redde/usikre sykepleiere.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja du bør nok ikke si du er redd. Men bare ring og forhør deg generelt. Så får du sikkert et inntrykk. Du kan jo blant annet spørre om det er mange akutte pasienter der.

Lykke til og hold oss gjerne oppdatert.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Nurse91

Hei! Føler jeg er i akkurat samme situasjon. Jeg var ferdig utdannet nå i desember, og kastet meg ut på en kirurgisk sengepost..jeg holdt ut ca 1 måned. Jeg taklet ikke stresset og presset, gråt mye og gruet meg før jeg skulle på vakt, tenkte på jobben hele tiden og klarte ikke å slappe av. Jeg visste det ville være en bratt læringskurve, men jeg klarer ikke å lære noen ting når det skjer så mye.

 

Værste var vel at det var studenter der som var mye flinkere enn meg. Jeg fikk sjeldent til å legge veneflon for eks, en gang fikk jeg beskjed om å spørre en av studentene om hjelp..og de skulle lære meg hvordan de gjorde det osv, det var snilt men det hjalp lite på selvtillitten min. Jeg følte jeg måtte drive å bytte på hvem jeg skulle spørre for å være minst mulig belastende for de andre sykepleierne. Til slutt klarte jeg ikke mer og begynte å ta vakter på sykehjemmet iseden. Etterhvert begynte jeg å ta vakter på akutt psykiatrisk avd, noe jeg syns er kjempe spennende. Det var den delen av studiet jeg likte best egentlig, så vet ikke om jeg bare skal satse på psykiatri.

 

Jeg føler enda et press om å jobbe i somatikken..alle sier jeg burde og at det er der jeg lærer mest. Men er så redd for å gjøre store feil og at det bare drar meg ned.

Share this post


Link to post
Share on other sites

En kan ikke bare tenke "det er i somatikken man lærer best, folk sier jeg burde jobbe der". Om du liker psykiatrien så må du bli i psykiatrien. Det trengs gode sykepleierer der også, og det er ingen skam i å ikke jobbe på en somatisk avdeling.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Tina

Jobbet også på kirurgisk sengepost før, de første månedene var veldig tøffe med bratt læringskurve! Husker jeg gruet meg til hver vakt. Men etterhvert så kom jeg inn i jobben, og trivdes veldig godt. Variert pasientgruppe, godt tverrfaglig samarbeid og jeg følte meg som en allsidig og dyktig sykepleier til slutt! Dessverre var dette bare et vikariat, men jeg kunne tenke meg å jobbe på sykehus igjen senere!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Your content will need to be approved by a moderator

Guest
You are commenting as a guest. If you have an account, please sign in.
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

×