Jump to content
Sykepleiediskusjon
Sign in to follow this  
Cathrine

Privatpersoner som gir Ø-hjelp sliter i ettertid

Recommended Posts

Dette er en gruppe jeg ikke har tenkt på, men ser jo her at de også trenger hjelp.

I artikkelen står det at forskning fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse viser at flere privatpersoner som utfører HLR sliter med skyldfølelse, søvnmangel, mareritt, vekttap og isolasjon. Dette blant annet fordi de aldri får vite hvordan det gikk med pasienten https://www.nrk.no/norge/sivile-som-gir-forstehjelp-sliter-med-skyldfolelse-og-mareritt-1.13236653

I dag finne det ikke noe organisert tilbud til de som har gitt førstehjelp utenfor sykehus står det i artikkelen. Hva kan vi gjøre med det?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det har jeg faktisk opplevd selv.
For mange år siden (var ikke begynt på sykepleien) kom jeg hjem fra førstehjelpskurs ifm. jobb. Jeg var 21 år da. 
På busstasjonen falt en mann om, og jeg måtte starte med førstehjelp. Det kom noen til å hjalp til, vi var 2 stk som gjorde HLR i ca 15 min før ambulansen kom. 
Jeg knakk minst 1 ribbein på mannen, dette var noe av det som plaget meg mest i ettertid, selv om jeg visste at det er vanlig. 
Jeg aner ikke hvordan det gikk med denne mannen. Ambulansen fikk han igang igjen, men han fikk en ny stans idet de skulle til å kjøre. Da var mamma kommet (hun skulle hente meg), så jeg satt i bilen hennes da jeg så de begynte med HLR på nytt. 
Tenkte mye på hvordan det gikk med han Det var en ganske ung mann, hvis jeg husker rett og tipper rett var han mellom 50 og 60 år.
Jeg hadde mye mareritt og skyldfølelse i ettertid. Ihvertfall med tanke på dette med at jeg brakk ribbein. Det gikk veldig inn på meg, var nok ikke forberedt på lyden og følelsen når det skjedde. 

Men hva kan man gjøre?
Jeg kunne ikke akkurat ringe sykehuset å spørre.. de kunne jo ikke sagt noe om hvordan det gikk. 
Noen fra ambulansen fikk navn og nummer til meg, men jeg hørt ingenting i ettertid. 
Et ettervern der man vet hvem som var involvert kunne kanskje vært noe? Evt. at fastlege får beskjed og at man kan få en samtale i ettertid. Lettere å bli kalt inn enn å ringe å be om det. Det gjorde ikke jeg ihvertfall, men hadde nok trengt en samtale med lege eller annet helsepersonell for å få lufte tanken rundt det jeg var med på.
 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det var interessant at du opplevde akkurat det som de skrev om i denne artikkelen! Det er jo tøft å plutselig kastes ut i en gjenopplivning, og særlig når ribben knekker. Alt er kaos og man er helt uforberedt. Det er noe annet når slikt skjer på sykehus, der alt ligger til rette for en gjenopplivning. Ikke rart at folk sliter etter å ha vært igjennom dette.

Ambulansepersonellet tenkte kanskje mer på pasienten enn deg, da de spurte om navn og nummer.

At noen melder fra til fastlegen var en god ide.

Kunne man også hatt et system der sykehuset spør pasient, eller pårørende om de får lov til å melde fra til den som ga førstehjelp om hvordan det gikk? Bare det å få vite om pasienten overlevde eller ikke, betyr sikkert mye.Trenger ikke akkurat legge ut hele sykehistorien. Eller kanskje fastlegen kunne fått vite dette? Mulig det er bedre om det går gjennom fastlegen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Your content will need to be approved by a moderator

Guest
You are commenting as a guest. If you have an account, please sign in.
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoticons maximum are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

×