Hei

[missleo]

Hei igjen !

Hadde tidligere skrevet her at jeg er 2. års  sykepleierstudent og har sykehuspraksis foreløpig , Jeg prøver mitt beste å jobbe med læringsmålene mine, men likevel føler jeg at jeg detter av fort på grunn av veilederen jeg har, hun forsvinner fort, vi plannlegger dagen på forhånd men innimellom så forsvinner hun /og når hun er tilgjengelig så sender meg hun her og der for hjelp, og i slutten av dagen  da får jeg dårligtilbake melding at jeg blir brukt som en ekstra hjelp mer en student, det gjør med veldig lei  når de behandler studenter slik, mister motivasjonen helt. er nesten på vei å gi opp. Dere som sykpl. studenter har sikkert hatt slike episoder i praksis. vil gjerne at dere skal dele å komme med forslag? 

Missleo- 

[Nonmaleficence]

Hei!

Det er litt vanskelig å få frem hva du egentlig har for utfordringer, da teksten er grammatisk dårlig. Er det slik at du opplever å være alene i praksis? At veileder ikke veileder, men bruker deg som assistent? Hva får du dårlig tilbakemelding på i så tilfelle? Du må gjerne omformulere deg så problemstillingen blir mer tydelig.

Jeg vil poengtere her at det er ditt ansvar å jobbe med læringsmålene dine. Selv ble jeg som student slengt ut i pleien uten særlig oppfølging. Jeg lærte masse i den praksisperioden, men det var på den tøffe måten. Det jeg gjorde var å ta ansvar for egen læring. Jeg skrev logg hvor jeg reflekterte rundt pleiesituasjoner, og knyttet de opp mot læringsmålene mine. På den måten kunne jeg vise at jeg jobbet faglig. I tillegg hadde jeg noe å vise lærerveileder.

Det er også viktig at du som sykepleierstudent setter grenser. Hvis du synes det er vanskelig oppfordrer jeg deg til å ta kontakt med lærerveileder. Jeg vil ikke råde deg å klage på veileder, og legge skylden på henne for at du som student ikke oppnår målene dine, og får dårlig tilbakemelding. Det viser lite ydmykhet, og evne til refleksjon over egen praksis, som de fleste universiteter setter høyt. Fortell at du synes det er vanskelig å skille mellom assistentrollen og sykepleierrollen, at du har vansker med å si nei til å hjelpe andre når du må fokusere på dine sykepleiefaglige oppgaver.

Jeg ville aller først tatt en prat med praksisveilederen min om hvordan du føler det. Si at du savner oppfølging, og at du trenger tilbakemelding på hvordan du kan forbedre deg. Det er ikke alltid lett for veileder å se hva studenten har utfordringer med, eller vite hvordan en skal veilede studenten. For alt du vet kan veileder være svært usikker på egne evner som veileder, og derfor sender deg bort med andre. 

Som sykepleier er kommunikasjon alfa og omega. Samme gjelder i praksis. Verken lærerveileder eller praksisveileder er tankelesere. Hvis det er slik at det skjærer seg både hos praksisveileder og lærerveileder anbefaler jeg at du tar kontakt med studiekonsulent på skolen.

 

Lykke til!

[Cathrine]

Så leit du ikke trives i praksis. Jeg erfarte noe av det samme som deg, da jeg hadde praksis i hjemmesykepleien. Det var få sykepleiere som jobbet der. Min kontaktsykepleier jobbet deltid. Resultatet ble at jeg ble sendt av gårde til pasienter som kun trengte stell, de brukte meg som en ekstrahjelp når kontaktsykepleier ikke var der. Svært lite tilfredstillende.

Jeg ser nå i ettertid at jeg burde tatt tak i dette på en annen måte enn jeg gjorde. Blant annet snakket med kontaktsykepleier om dette.

Ser Nonmaleficence kommer med gode tips. Jeg tror også det vil være nyttig å snakke med praksisveileder. Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man best skal veilede studenter, og studenter er forskjellige. Når man er veileder setter man stor pris på tilbakemelding. De fleste ønsker å gjøre en god jobb.

Det kan også være nyttig for veileder å kjenne til målene dine for perioden. 

Håper det går seg til for deg, og hold oss gjerne oppdatert. 

Jeg flytter denne tråden over til forumet Sykepleiestudenter

[missleo]

Takk for gode tips dere!

Det går veldig bra nå! Har ordnet seg overraskelig mye. Takk.

Mvh 

Missleo- 

[Cathrine]

Så bra! Og takk for oppdatering