Jump to content
Sykepleiediskusjon
Sign in to follow this  
Guest Sykepleieren

Døende pasient som tror h*n skal bli bedre, hvordan håndtere?

Recommended Posts

Guest Sykepleieren

Hei!

Jeg har ansvar for en pasient som er forventet å dø innen veldig kort tid. 

Jeg vet at pasienten og pårørende har blitt informert om dette nylig, men det var ikke ved min avdeling så jeg vet ikke akkurat hva som er sagt. 

Pasienten har i dag snakket som om h*n skal bli bedre og jeg synes dette er vanskelig å håndtere. 

Jeg tenker kanskje at dette er pasientens måte å håndtere sorgen/frykten på, å rett å slett benekte å innse at h*n kommer til å dø. Men samtidig er jeg redd for at h*n trenger gjentatt info om situasjonen for å kunne forsone seg med døden, uten å få det. 

Har forsøkt å finne artikler som omhandler temaet, men finner ikke noe svar på hva man  bør gjøre( deg finnes vel egentlig ikke noe svar heller).

Men jeg lurer rett og slett på om man bør ha flere samtaler med pasienten om hva som snart kommer til å skje, eller om pasienten har det best med at det ikke blir tatt opp igjen. 

Ønsker veldig gjerne å høre andres erfaringer og betraktninger og evt lenker til fagstoff. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

For å få oversikt over, ikke hva som er sagt, men hva som er oppfattet, pleier jeg å spørre om hva de har fått informasjon om. Det kan bero på en eller annen misforståelse at hen tror bedring er forestående. Hva tror pårørende ? tror de også det samme som pasienten?

Jeg opplever også fra tid til annen at jeg "plukker opp signaler" fra både pas og pårørende som gir meg inntrykk av at de ikke er helt innforstått med situasjonen. Da hender det at jeg stiller spørsmål som "hva har dere fått av informasjon om pasientens tilstand?" 

Det er ikke lenge siden jeg hadde en pasient som vi opplevde som såkalt pre-terminal. Jeg hadde hørt flere rapporter over flere dager at lege hadde hatt lange samtaler med pårørende om hens situasjon. Dagen før hen døde skulle jeg ha pasienten. Ektefellen tilkalte meg og spurte om det var noen lege i nærheten? Lurte på hvorfor pasienten var så dårlig, og at det ikke var rart dette gikk gale veien ettersom det ikke sto en lege i rommet. Ettersom vi satt på hver vår side av sengen til den døende så ville jeg ikke si så mye, men svarte litt vagt og spørsmålene avtok. Etterhvert gikk jeg ut igjen siden "det roet seg".. jeg opplevde dette som svært ubehagelig. Ikke bare det at ektefelle var i en sånn tilstand at hen ikke klarte å ta inn over seg at pasienten var døende, den tydelige desperasjonen, men også det at jeg ikke klare å svare på en god måte. Skulle jeg utbasunere over hodet på pasienten at hen var døende og hadde kort tid igjen? Hen var godt informert om dette - men jeg følte ikke for å gni det inn. Jeg følte meg utilstrekkelig. Etter jeg hadde gått ut kom en av de pårørende omtrent løpende etter meg og sa at de hadde gitt opp å prøve å få ektefellen til å innse realitetene. Alle de andre av innforstått med situasjonen. 

Så - du vet at pasienten har inntrykk av at dette skal gå bra. Derfor kan det være lurt å sjekke ut hva pårørende tenker. Dersom pårørende har samme oppfatning kan dette tyde på at informasjon har vært dårlig ELLER at den må gjentas av lege på din post. Hvis pårørende til din pasient virker å ha forstått situasjonen, kanskje de kan hjelpe deg å forstå hvorfor pasienten har en annen oppfatning. 

Gir dette noe mening?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har erfart det samme som deg trådstarter.

Jeg har hatt oppegående pasienter som har hatt sykdommer med svært dårlig prognose som "tror" de kan bli friske. Snakker man endel med dem kommer det ofte frem mellom linjene at de er smertelig klar over situasjonen. Det er vel en form for fortrengning. For mange er det umulig å leve med den vissheten at man snart skal dø, særlig når man fortsatt er i god form. De må få lov til å bevare håpet. Uten håp kan man egentlig bare pakke sammen. 

I den situasjonen tror jeg det blir feil å realitetsorientere pasienten. Har hørt pårørende fortelle at den syke har blitt sint eller lei seg hvis de har prøvd å fortelle alvoret i situasjonen. Det har vært pasienter som egentlig vet alvoret, men orker ikke å få det gnidd inn og de må ha et håp for å kunne leve. 

Det er viktig å møte pasienten der de er. Har de tro på fremtiden så la de ha det mener jeg. Snakk gjerne mye med pasienten og la pasienten få fortelle selv hva h*n føler. I h*ns tempo. Du skal selvfølgelig ikke gi falske forhåpninger, men heller ikke frata dem alt håp. 

Vet heller ikke hvor lenge pasienten har vært klar over at h*n snart skal dø. Kan være h*n er midt i sjokkfasen eller reaksjonsfasen. Veldig nyttig å lese om disse fasene i kriseteorier. Feks Johan Cullberg https://medibas.se/handboken/kliniska-kapitel/cancer/patientinformation/att-dela-en-livskris/kriser/

Når dette er sagt er jeg enig i det Marius Mårvik skriver over her. Snakk med pårørende for å kartlegge hva de egentlig vet, det er mye viktig informasjon man kan hente der. Og er de ikke skikkelig informert om situasjonen (pårørende og pasienten) ja da må man selvfølge gjenta den. Noen pasienter vil vite alt, andre ønsker ikke vite så mye. Dette må også tilpasses. Jeg pleier også gjøre som Marius Mårvik, spør pasienten om h*n har fått informasjon og om hva som ble sagt. De er veldig nyttig. For det første får du vite hva pasienten har oppfattet, for det andre gir du en åpning for å snakke om døden og alt det som er vanskelig og skremmende.

Da jeg studerte husker jeg godt fra en forelesning der det ble fortalt om en pasient som hadde fått vite at han hadde kort tid igjen, kun noen måneder. Dette var midt på vinteren. Likevel satt han og viste i kataloger hvilken seilbåt han skulle kjøpe til sommeren! Foreleseren poengterte viktigheten av å være der pasienten er. Hun snakket med han om denne seilbåten i timesvis selv om de begge visste at han ikke kom til å leve frem til sommeren. Han måtte ha dette håpet for å klare å leve i den situasjonen han var i. Og det at noen satt seg ned å snakket om denne båten ga han mye styrke.

Fortell oss gjerne hvordan det går med din pasient.

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Your content will need to be approved by a moderator

Guest
You are commenting as a guest. If you have an account, please sign in.
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

×