Cathrine Posted May 21, 2018 Report Share Posted May 21, 2018 Bruk av D-dimer hurtigtest ved DVT mistanke. Noen som har erfaring med dette? Link to comment Share on other sites More sharing options...
MariusM Posted May 21, 2018 Report Share Posted May 21, 2018 Den er visst diagnostisk signifikant når den er negativ. for å utelukke DVT/LE. Positiv eller forhøyet D-dimer kan være så mangt, men er det en trombe/emboli så er det lite sannsynlig at den er negativ. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted May 22, 2018 Author Report Share Posted May 22, 2018 Ja leser også at ved Wells-score mellom 1-0 og negativ D-dimer så er det ikke nødvendig med ultralyd for å utelukke DVT. Tar dere D-dimer der du jobber Marius? Lurer også på om sykepleiere på sykehjem bruker D-dimer ved mistanke om DVT og vil man kontakte lege hvis Wells- score er 0-1 og D- dimer negativ? Link to comment Share on other sites More sharing options...
MariusM Posted May 22, 2018 Report Share Posted May 22, 2018 Nå måtte jeg google wells-score. Aldri hørt om - men jeg kjenner igjen de poenggivende symptomene da. Dette ligger på en måte litt i ryggmargen, bare ikke systematisk. Vi er raskt ute med å tenke lungeemboli, selv uten forutgående symptomer fra u.ex. når noen blir plutselig tungpust/de-saturerer/smerter i brystet som ikke harmonerer med kardiell årsak. Jeg opplever ikke at D-dimer bli tillagt mye vekt ettersom at svært mange av våre pasienter både er disponert for tromboser og embolier (infeksjonsutløst AF, kreftsykdom, sengeleie) og gjerne har forhøyet d-dimer av andre årsaker (lungebetennelse, metastaserende kreftsykdom) [Fra NEL: Økt p-D-dimer er et uspesifikt funn og ses også ved disseminert intravaskulær koagulasjon, lungemetastaser, ovarialtumor, postoperativt, infeksjon og etter traumer, med fler. Traumatiserte pasienter kan initialt ha meget høy p-D-dimer, men fall til nær normale verdier ses vanligvis i løpet av 3-4 døgn. All sykdom som gir inflammasjon, kan i prinsippet gi økt D-dimer på grunn av økt trombose og fibrinolyse-aktivitet ] Ettersom våre pasienter legges inn med pneumoni, lungekreft m.m så er det liksom allerede risikopasienter som uansett har forhøyet verdi.. så ja - prøven blir ofte tatt med, men har ikke høy status Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted May 24, 2018 Author Report Share Posted May 24, 2018 Forstår at D-dimer ikke får samme verdi hos dere med den pasientgruppen, da mange vil slå positivt ut. Leste akkurat på NEL at en studie har vist wells-score ikke har samme verdi på de som er innlagt på sykehus, og at man i mindre grad kan stole på en negativ D-dimer.Så kanskje ikke så rart at du ikke kjente til wells-score Quote Wells skår (modifisert versjon) er validert i flere studier både i og utenfor sykehus, og er trygg å bruke i førstelinje og mottaksavdelinger (relativt lav prevalens av DVT, <30%)27-28 Wells skår er, i følge en studie, ikke egnet for bruk hos inneliggende pasienter29 Ved økt prevalens (inneliggende pasienter), kan en i mindre grad stole på negativ D-dimer Risikoskår for DVT brukes ikke ved graviditet eller klinisk mistanke om lungeemboli https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/hjertekar/tilstander-og-sykdommer/tromboembolisk-sykdom/dyp-venetrombose/ For de som er interessert legger jeg ved link til studien som viste at Wells score ikke var egnet for inneliggende pasienter https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/fullarticle/2294236 Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted May 24, 2018 Author Report Share Posted May 24, 2018 Legger ut Wells score DVT - Klinisk skåringssystem (Wells score) Aktiv kreft, dvs. aktiv/palliativ behandling siste 6 mnd +1 Paralyse/parese underekstremitet, ev. nylig gipset underekstremitet +1 Nylig sengeleie > 3 dager, ev. større kirurgisk inngrep siste 3 mnd +1 Lokal ømhet langs området til dype venesystem +1 Hevelse i hele underekstremiteten (bør måles) +1 Legghevelse > 3 cm sammenlignet med asymptomatisk side (måles 10 cm under tuberositas tibiae) +1 Pittingødem, hvis mest uttalt i aktuelle underekstremitet +1 Dilatasjon av overflatiske vener i aktuelle underekstremitet (ikke varikøse) +1 Alternativ diagnose mer sannsynlig enn DVT -2 Total skår https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/29939/vedlegg.pdf?sequence=4 Link to comment Share on other sites More sharing options...
MariusM Posted May 25, 2018 Report Share Posted May 25, 2018 18 hours ago, Cathrine said: Leste akkurat på NEL at en studie har vist wells-score ikke har samme verdi på de som er innlagt på sykehus, og at man i mindre grad kan stole på en negativ D-dimer. Misforstår jeg deg nå, eller mener du egentlig "positiv D-dimer"? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted May 25, 2018 Author Report Share Posted May 25, 2018 6 hours ago, Marius Mårvik said: Misforstår jeg deg nå, eller mener du egentlig "positiv D-dimer"? Forstår at du stusset over det utsagnet, men jeg mener negativ D-dimer. Jeg refererte fra det jeg hadde kopiert inn fra NEL i posten over her. Kopierer også "D-dimer- diagnostisk presisjon", hentet fra NEL: Quote D-dimer - diagnostisk presisjon Diagnostisk presisjon ved akutt mottak Referanseområde: < 0,5 mg/L (St. Olavs Hospital) Sensitivitet på 96-98%, men lav spesifisitet (ca. 45%) Pretest-sannsynlighet (prevalens) 10-30% Negativ D-dimer taler mot akutt venetrombose Pretest-sannsynlighet > 30-40% Gjelder først og fremst inneliggende pasienter Negativ D-dimer test gir en negativ prediktiv verdi på 85% eller lavere. Testen er ikke god nok til å utelukke DVT Proksimal kompresjonsultralyd vil være første test i denne situasjonen Falske positive Testen er positiv ved andre sykdommer som pneumoni og urinveisinfeksjon, noe som forklarer den lave spesifisiteten Testen kan ikke brukes til å bekrefte diagnosen, positiv prediktiv verdi er lav Høy D-dimer verdi En betydelig økt D-dimer verdi har økt positiv prediksjonsverdi for DVT sammenlignet med en lett forhøyet verdi https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/hjertekar/tilstander-og-sykdommer/tromboembolisk-sykdom/dyp-venetrombose/ Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted May 25, 2018 Author Report Share Posted May 25, 2018 Quote Det er vist i noen studier at om lag 10 % av pasienter med høy sannsynlighet kan ha venøs blodpropp selv om D-dimer er negativ, forklarer Kristoffersen. http://unikard.org/mange-leger-bommer-i-utredningen-av-blodpropp/ Fant også dette med tanke på negativ D-dimer. Det viser at man ikke kan stole helt på en negativ D-dimer. Link to comment Share on other sites More sharing options...
MariusM Posted May 26, 2018 Report Share Posted May 26, 2018 " Forskerne konkluderer artikkelen med at det er behov for å øke kunnskapen om anbefalingene for utredning og diagnostikk av venøs blodpropp." Ja, virker ikke å være noen god grunn til å ta denne prøven i det hele tatt når den er så uspesifikk. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted May 26, 2018 Author Report Share Posted May 26, 2018 Ja i hvert fall ikke på sykehus, kanskje mer egnet i akuttmottak og legevakt. Uansett viktig å vite at en negativ D-dimer betyr ikke nødvendigvis at pasienten ikke har DVT. Men hva med lungeemboli, er D-dimer mer sikker ved mistanke om det? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Florry Posted September 6, 2018 Report Share Posted September 6, 2018 Ved høy klinisk mistanke om DVT eller LE benyttes ultralyd for å bekrefte/avkrefte diagnose, og da er ikke d-dimer indisert. Ved liten til moderat klinisk mistanke vil en normal d-dimer med høy sannsynlighet utelukke DVT/LE. Ved høye verdier sammen med lav klinisk mistanke bør UL brukes for å utelukke DVT/LE. Økt d-dimer er et uspesifikt funn man også kan få hos flere pasientgrupper uten DVT/LE. Feks. akuttfase/inflammasjon, traume, kreftsykdom, DIC. Derfor kan det være lite hensiktsmessig å bruke d-dimer for å utelukke DVT/LE hos inneliggende pasienter med andre diagnoser. Gravid har også naturlig økning av d-dimer gjennom svangerskapet. Kilde: nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Klinisk mistanke, hos oss brukes Wells score, er altså det som veier tyngst. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.