Jump to content
Sykepleiediskusjon

Høyt utdannede får bedre hjelp enn de med lav utdanning


Cathrine

Recommended Posts

Jeg har bitt meg merke i at de pasientene som stiller spørsmål, som gjør seg selv til aktør i eget forløp, gjerne er pasienter med høyere utdanning, eller iallefall har/har hatt et yrke som krever kompetanse utover grunnskole. De er kanskje vant til å være nysgjerrige, til å måtte forstå for å akseptere. Disse vil kanskje også være "flinkere" til å selv foreslå endringer og tilpasninger som passer dem. Kanskje forstår de også viktigheten av å rapportere om ting som ikke fungerer i behandlingen. Dette kommer også godt fram av artikkelen.  De er heller ikke av de eldste pasientene - og derfor ikke like servile som de eldste pasientene kan være. Men til litt mer debatt: Artikkelen bruker ordet favorisering, du bruker diskriminering. Jeg ville vært forsiktig med begge variantene fordi de gir inntrykk av at det ligger et forsett bak. 

Quote

"Elstad antar at det er en sammenheng mellom hvor mye hjelp en pasient får og kvaliteten på hjelpen." (forskning.no)

"However, this study has not examined the quality of medical care, but only quantities in terms of number of outpatient consultations and hospital admissions during an observation period which averaged 18 months. A reasonable conjecture is, nevertheless, that quantity corresponds, at least to some extent, with quality." (originalartikkel)

Jeg synes at forskning.no overselger denne antagelsen til Elstad noe, men.. 

Lav utdanning -> 12 konsultasjoner

Høy utdanning -> 20 konsultasjoner

Å anta at det er sammenheng mellom antall konsultasjoner og kvaliteten på hjelpen er en skummel antagelse. Det begrunnes i artikkelen (forskning.no) med at hyppige innleggelser medfører økt ressursbruk og dermed trekkes koblingen mellom ressursbruk og kvalitet. For eksempel vil en ressurssterk pasient med godt nettverk kunne ha høyere terskel for å ta i mot hjelp fra kommunen, enten på grunn av stolthet eller at nettverket gjør at behovet ikke inntrer så tidlig. Da blir sykehuset eneste veien til hjelp når det virkelig butter i mot. En pasient som har tjenester i kommunen vil ha fagpersoner som kan fange opp problemer og sette inn tiltak tidligere, FØR det blir behov for innleggelse i sykehus. I mine øyne er det en bedre kvalitet i hjelpen.

 

Quote

Kvaliteten på kommunikasjonen mellom lege og pasient kan ha betydning for behandlingsutfallet. God dialog handler om at både lege og pasient forstår hverandres oppfatninger. Opplysningene som kommer fram i møtet mellom lege og pasient, er sentrale for valg av behandlingsopplegg. Pasienter med tilsvarende akademisk rang som legen kan ha et fortrinn i slike samtaler.

Dette er et viktig poeng. Det er ikke sjelden at pasientene i praksis fraskriver seg retten til medvirkning. "Legen har rett". "Jeg har vel ikke noe valg". Pasienten føler seg ikke kompetent til å gå inn i en diskusjon.Men betyr det at helsevesenet favoriserer pasienter med høy utdanning og diskriminerer pasienter med lav utdanning? Nei - jeg leser en samvariasjon men ikke nødvendigvis en kausalitet. 

En skal ta slike korte, tabloide gjenfortellinger av forskningsartikler med en klype salt. 

Originalartikkelen avslutter slik:

Quote

Whether these patterns are generated by physicians’ priorities or by patient influence (or by both) should be a topic for future studies.

Jeg mener at dersom "future studies" viser at det er legens prioriteringer som forårsaker skjevheten, så kan vi snakke om favorisering og diskriminering, men er det forskjeller i hvordan pasientene presser på (beskrives også i originalartikkel) så må det brukes andre ord for å beskrive det. Selv om resultatet er det samme, så vil innfallsvinkelen på en løsning være forskjellige.

Link to comment
Share on other sites

44 minutes ago, MariusM said:

Å anta at det er sammenheng mellom antall konsultasjoner og kvaliteten på hjelpen er en skummel antagelse. Det begrunnes i artikkelen (forskning.no) med at hyppige innleggelser medfører økt ressursbruk og dermed trekkes koblingen mellom ressursbruk og kvalitet. For eksempel vil en ressurssterk pasient med godt nettverk kunne ha høyere terskel for å ta i mot hjelp fra kommunen, enten på grunn av stolthet eller at nettverket gjør at behovet ikke inntrer så tidlig. Da blir sykehuset eneste veien til hjelp når det virkelig butter i mot. En pasient som har tjenester i kommunen vil ha fagpersoner som kan fange opp problemer og sette inn tiltak tidligere, FØR det blir behov for innleggelse i sykehus. I mine øyne er det en bedre kvalitet i hjelpen.

Sant det. Antall konsultasjoner sier ingenting om kvaliteten.

Det kan også være et resultat av dårlig behandling, at man derfor må tilbake flere ganger, eller reinnlegges.

 

44 minutes ago, MariusM said:

Dette er et viktig poeng. Det er ikke sjelden at pasientene i praksis fraskriver seg retten til medvirkning. "Legen har rett". "Jeg har vel ikke noe valg". Pasienten føler seg ikke kompetent til å gå inn i en diskusjon.Men betyr det at helsevesenet favoriserer pasienter med høy utdanning og diskriminerer pasienter med lav utdanning? Nei - jeg leser en samvariasjon men ikke nødvendigvis en kausalitet. 

 

Vet ikke, men kan være at legen ubevisst favoriserer. Han opplever kanskje pasienten mer likeverdig, kunne ha vært en venn. Strekker seg kanskje litt lenger enn han ville gjort overfor en annen pasient? Det samme gjelder kanskje sykepleiere. Behandler vi alle likt, eller er det noen pasienter vi forstår bedre på grunn av felles ståsted? I hvert fall viktig å tenke på dette.

Men helt enig med deg i at mye av dette handler nok om at ressurssterke pasienter stiller spørsmål ved behandlingen og går inn i en diskusjon med legen, og da er det ikke snakk om favorisering.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy