Terminale pasienter og snuregime

[Litago]

Alle vet jo at det er viktig med hyppig endring av leie hos immobiliserte pasienter.

Men hvor viktig er det egentlig å ha snuregimer hos terminale pasienter, der man vet at levetiden er svært begrenset? Når jeg her sier terminale pasienter, mener jeg altså pasienter som helt åpenbart har kort tid (dager) igjen å leve og som er mer eller mindre komatøse.

 

Min erfaring er at snuing hos disse pasientene ofte medfører smerter og ubehag for pasienten, og jeg føler ofte at de har det bedre ved å få ligge i sin "favoritt"stilling. Endret leie fører gjerne til at pasienten blir mer urolig, får økt behov for smertestillende, og virker mer anspent.

Selvsagt er det ikke ønskelig at pasienten pådrar seg decubitus, men hvilken rolle spiller egentlig det, når levetiden er så begrenset som den er i denne fasen?

Er det ikke bedre at pasienten får ligge godt, og ha det så avslappende og smertefritt som mulig den siste tiden?

Eller vil utvikling av et decubitus medføre mer smerter og ubehag enn endret leie?

 

Hvilke tanker har dere andre om dette?

[Cathrine]

Dette er vanskelig...

Har ofte tenkt på dette selv. Jeg vet ikke men tror nok vi må snu de, for at den gode stillingen fortsatt skal være god. Får de decubitus mister de den gode siden sin. En annen ting er at man blir stiv og øm i kroppen når man har ligget lenge i en stilling. Men vi kan kanskje snu de litt sjeldnere, og litt mer i små steg.

Nå er jeg vant til å ha iv tilgang på de terminale pasientene jeg har stelt, så jeg har ofte gitt de en dose med morfin et kvarter før snuing.

[Litago]

Selv om vi ikke bruker iv, så pleier jeg også å planlegge snuing til etter at smertestillende er gitt (som regel s.c).

Og vi flytter jo på pasientene ved å dra lengre opp i senga, bygge med puter etc, selv om ikke pasienten nødvendigvis blir snudd så ofte fra side til side.

Ofte er det jo dessuten en slik snuing pasienten til slutt ikke "tåler", og jeg har opplevd flere ganger at pasienten dør enten mens vi snur, eller umiddelbart etterpå. Ikke at jeg mener det skal være noe argument for å ikke snu altså, for døden er jo uansett uunngåelig...

[Cathrine]

Ja man føler at man mishandler dem med all denne snuingen, hadde man bare visst hvor lenge de hadde igjen....

Det som også oppleves problematisk er at man vekker dem opp fra en tilsynelatende fredelig søvn, som du skriver så blir de ofte urolige, begynner å surkle og så har man det hele igang.

Men bruker dere vanlig madrass til terminale pasienter?

[Litago]

Vi har noen få Tempurmadrasser på avdelingen, så de dårligste blir prioritert til å ha disse.

Men det er ikke slik at vi har noen ledige, eller at de som allerede har blir fratatt. Så om noen blir dårligere og ikke har fra før, så er det ikke alltid det lar seg gjøre at de får.

Nå er det feks lenge siden vi hadde mors sist (tror sist var i januar), og noen har jo blitt dårligere siden da.

[infeksøs]

Jeg gjør vel gjerne en leieendring mer enn direkte snuing - en pute her, en pute der, men ikke voldsomt fra side til side om det plager pasienten. Snur heller ikke like hyppig som jeg ville gjort med andre pasienter om det ser ut som pas ligger godt.

Venter vi på pårørende som skal komme å ta farvel unngår jeg gjerne å snu i frykt for at det fører til at pas dør før de rekker frem.

[Søster Line]

Det er en vanskelig problemstilling. Det er jo noe annet med komatøse pasienter enn de pasientene som er bevisste og gir uttrykk for at de ønsker å ligge på en spesiell måte. Noen har kanskje smerter og når de endelig får sove, må vi snu dem. Problemet er jo at selv alvorlig syke pasienter kan bli liggende lenge, og det føles litt rart å skulle la være å forebygge en komplikasjon som kan være så smertefull.

 

Ang. madrasser: Professoren jeg nylig hadde forelesning med, anbefalte luftmadrasser i stedet for tempur. Pasienter har lett for å synke ned i en grop i de madrassene. Det er også viktig å huske på at vi faktisk, under forflytning, kan påføre pasienten sår om vi ikke passer på.

[Cathrine]

Jeg har også veldig god erfaring med bruk av luftmadrasser. De endrer trykket hele tiden. Det er viktig at man daglig sjekker at det er nok luft, og etterfyller ved behov

[nikki]

jeg syns vi burde snu terminale pasienter,men ikke så ofte som med andrer sengeliggende. det er en stor påkjenning.

jeg det er ofte ved snuing at mange terminale pasienter dør. så ofte venter vi med snuing til pårørende har kommet,om vi merker at pasienten er mer dårlig enn ellers

[Nightingale]

Når det gjelder terminale pasienter så pleier jeg ikke å snu dem på samme måten som jeg snur andre pasienter. Både fordi det er veldig smertefullt og fordi det jo medfører bevegelse i slimet slik at pasienten blir mer surklete og tungpusten. Pasienten greier jo ikke å hoste opp slimet. I steden pleier vi å endre sengeleie og trykkpunkt, flytte pasienten godt opp i sengen, støtte godt opp med puter, og så bruker vi ofte å legge et sammenrullet teppe under madrassen på ene siden, slik at pasienten blir liggende litt på skrå og trykkpunktet endres litt. Da varierer vi mellom teppe på ene siden, ligge på ryggen, og så teppe på andre siden.

[Tovelill]

Hadde nettopp en pasient som låg terminal i to uker. En av de siste nettene ville ikke nattevaktene snu han fordi de var redde han skulle dø i armene på dem. Han låg dermed i samme stilling to netter på rad, og fikk et svært decubitus sår som nok ikke gjorde tilstanden mer behagelig for ham. Er enig i at en ikke skal ta de store snu-operasjonene hvis pasienten ser ut til å opppleve ubehag, men det er fryktelig viktig at han får endre stilling..

[Cathrine]

Hadde nettopp en pasient som låg terminal i to uker. En av de siste nettene ville ikke nattevaktene snu han fordi de var redde han skulle dø i armene på dem. Han låg dermed i samme stilling to netter på rad, og fikk et svært decubitus sår som nok ikke gjorde tilstanden mer behagelig for ham. Er enig i at en ikke skal ta de store snu-operasjonene hvis pasienten ser ut til å opppleve ubehag, men det er fryktelig viktig at han får endre stilling..

Huff, slikt bør ikke forekomme. Ja det er viktig at man ikke blir så redd for at pasienten skal dø at vi unnlater å gjøre det som er nødvendig. I ditt tilfelle ser vi jo hvor galt det kan gå.

Dette med å finne et godt leie for pasienten synes jeg kan være veldig vanskelig, men bare det å snu litt slik at trykket endrer seg kan hjelpe mye.

I de små nattetimer når jeg ikke får sove kan jeg begynne å tenke på slikt. Plutselig kan f.eks en søm på pysjen irritere meg, jeg blir liggende vondt på den. Da tenker jeg, hadde jeg vært terminal nå så hadde sikkert ingen sett eller merket at dette plaget meg. Jeg tenker ofte på dette alle de små detaljene som gjør at pasienten ligger vondt. Vi merker det jo på våkne pasienter hvor lenge man kan holde på før man finner den rette stillingen.

Så det å endre leie litt hyppig tror jeg er viktig, og ikke minst passe på at lakenet er slett og fint.

[Litago]

Jeg må jo si det at når jeg skrev hovedinnlegget, så tenkte jeg på terminale pasienter som det var åpenbart at kom til å dø i løpet av ca et døgn.

Selvsagt vet man aldri akkurat hvor lang tid det tar i den siste fasen, men visse tegn har man jo å gå etter.

Vet at "terminal" er et ord som sikkert tolkes ulikt, men jeg mente som sagt ikke noen som jeg ville trodd kom til å leve i flere uker

[Cathrine]

Jeg må jo si det at når jeg skrev hovedinnlegget, så tenkte jeg på terminale pasienter som det var åpenbart at kom til å dø i løpet av ca et døgn.

Selvsagt vet man aldri akkurat hvor lang tid det tar i den siste fasen, men visse tegn har man jo å gå etter.

Vet at "terminal" er et ord som sikkert tolkes ulikt, men jeg mente som sagt ikke noen som jeg ville trodd kom til å leve i flere uker

Ja man må jo vurdere i hvert enkelt tilfelle, for som jeg skrev tidligere i denne tråden så er det enkelte ganger at man føler at man mishandler pasienten når man snur han. Da er det kanskje like greit at man drøyer det litt.

Jeg forstod deg rett i første innlegg, og vi er nok enige

Det er jo forskjell på en man forventer at skal dø i løpert av timer, som er blitt kald perifert osv. og en som man forventer at skal bli liggende noen dager.

Jeg tror mange av oss her inne tenker likt, ved at vi velger små leieendringer fremfor hyppige snuinger

Når man gjør disse små endringene så vil man til slutt ha snudd pasienten også. På en langsom og skånsom måte

[Litago]

Jeg husker forresten da vi lærte om decubitus og leiring da jeg gikk på sykepleien. Vi fikk høre om "den vandrende pute".

Man hadde 6 punkter på madrassen, hver hjørne samt midt på hver langside. Man la en liten pute på et av disse stedene, og så var poenget at hver gang en pleier var innom pasienten skulle man ta puten og flytte til neste punkt. På den måten fikk man ulik trykkbelastning på en enkel og skånsom måte.

Det er lite som skal til for å endre trykkpunkt littegrann.

[Cathrine]

Jeg husker forresten da vi lærte om decubitus og leiring da jeg gikk på sykepleien. Vi fikk høre om "den vandrende pute".

Man hadde 6 punkter på madrassen, hver hjørne samt midt på hver langside. Man la en liten pute på et av disse stedene, og så var poenget at hver gang en pleier var innom pasienten skulle man ta puten og flytte til neste punkt. På den måten fikk man ulik trykkbelastning på en enkel og skånsom måte.

Det er lite som skal til for å endre trykkpunkt littegrann.

 

 

Det hørtes jo veldig lurt ut

Har du prøvd det i praksis ?

[Tovelill]

Stemmer..husker "den vandrende pute" når du nevner den. Smart :-)

[Beth]

Jeg er enig at med terminale så er det viktigste at pasienten ligger godt, men hvor godt ligger man når kroppen har ligget i samme stilling uten en bevegelse i f.eks 4-8 timer ?

Prøv selv, legg deg i en god stilling og bli liggende urørlig så lenge som mulig. Etterhvert er ikke stillingen så god likevel, vi flytter automatisk litt på oss flere ganger i timen.

Nå skal det ikke alltid så mye til for å få forandret trykkpunktene mot kroppen. Noen få cm hit eller dit,armer og ben i en annen bøy e.l. En må jo ikke snu de helt over på motsatt side for hver gang.

Vi har prøvd den vandrende pute på vår avdeling også, uten at jeg synes den fungerer særlig godt som trykkforandring.

 

Å la være å snu på en terminal fordi man er redd for at vedkommende kan dø i armene på en, synes jeg ikke er grunn for å la det være. Da er de likevel så dårlige at det er godt de får dø.

[runegp]

I terminalfasen er det ikke anbefalt å ha fokus på dekubitusprofylakse (ref. Husebø). Fokus bør etter min mening være å legge til rette for et godt sengeleie, ryddig rom, ro og ivaretakelse av pårørende.

[Guest Søster Marit]

Det er en vanskelig problemstilling. Det er jo noe annet med komatøse pasienter enn de pasientene som er bevisste og gir uttrykk for at de ønsker å ligge på en spesiell måte. Noen har kanskje smerter og når de endelig får sove, må vi snu dem. Problemet er jo at selv alvorlig syke pasienter kan bli liggende lenge, og det føles litt rart å skulle la være å forebygge en komplikasjon som kan være så smertefull.

 

Ang. madrasser: Professoren jeg nylig hadde forelesning med, anbefalte luftmadrasser i stedet for tempur. Pasienter har lett for å synke ned i en grop i de madrassene. Det er også viktig å huske på at vi faktisk, under forflytning, kan påføre pasienten sår om vi ikke passer på.

[Guest Søster Marit]

Hei

jeg studerer i haugesund, pleie og beghandling av kroniske sår, akkurat hatt forelesning om ulike madrasstyper, det anbefales ikke lenger tempur pga det med nedsatt bevegelighet, trykket vil da vedvare når paSienter blir liggende i en og samme stilling. jeg er svært inntressert i hvilke professor du har vært på forelesning med og eventuellt noe forskningsbasert litteratur som kan vise til hvorfor det er mer ut med tempur, hAR DISKUSJONER ANG TEMPUR PÅ JOBBEN,.mvh Marit