Lars Posted February 16, 2009 Report Share Posted February 16, 2009 Hei, først som sist: dette blir en del spørsmål I min nåværende jobb som konsulent leies jeg ut til diverse kunder (private/offentlige), utfører oppdrag, videre til neste kunde osv. Men etter en treårig utdanning, og noen år på baken er jeg ikke lenger like sikker på at dette var er riktig karrierevalg for min del. Det "gir" meg ikke noe - hvis dere skjønner hva jeg mener. Og det er her sykepleieryrket virker appellerende (stopp meg gjerne dersom jeg tar feil): dager fylt med mening, omsorg og utfordringer. En tilværelse man selv kan påvirke i stor grad, alt ettersom hvilket felt man vil styre imot. Men jeg er redd for at jeg muligens har urealistiske forventninger. Jeg vet for lite om både utdanningen og arbeidsoppgavene til en sykepleier. Spesielt dette med utdanning og fokus på geriatri er noe jeg har lurt på. Misforstå meg ikke: det er også en viktig del av studiene, men jeg synes det virker som det tar en urettmessig stor del av studiet(?) Og er dette ulikt fra skole til skole? Arbeidsoppgavene: er de preget av rutiner, gjennomføring av urelaterte arbeidsoppgaver etc? Er f.eks. vask og stell en del av sykepleierens arbeidsdag? Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut, gjerne for en sykepleier kontra spesialsykepleier? Personlig ser jeg for meg å jobbe på et akuttmottak, intensivavdeling eller lignende, så hvis noen har noen spesielle innspill her setter jeg stor pris på det. Spesielt mtp tiden rett etter utdannelse da man må jobbe målbevisst mot en slik stilling. Jeg ser at en evt. vei frem til sykepleier for min del kan bli lang og humpete (samt miste en del ltr), men samtidig virker det som det er verdt det. Har lest litt rundt på forumet her og det virker som dere brenner for det dere jobber med, selv om det objektivt sett er et underbetalt yrke. Alle tanker og utspill er velkomne! ~ Lars Link to comment Share on other sites More sharing options...
Glow Posted February 16, 2009 Report Share Posted February 16, 2009 Hei,først som sist: dette blir en del spørsmål I min nåværende jobb som konsulent leies jeg ut til diverse kunder (private/offentlige), utfører oppdrag, videre til neste kunde osv. Men etter en treårig utdanning, og noen år på baken er jeg ikke lenger like sikker på at dette var er riktig karrierevalg for min del. Det "gir" meg ikke noe - hvis dere skjønner hva jeg mener. Og det er her sykepleieryrket virker appellerende (stopp meg gjerne dersom jeg tar feil): dager fylt med mening, omsorg og utfordringer. En tilværelse man selv kan påvirke i stor grad, alt ettersom hvilket felt man vil styre imot. Men jeg er redd for at jeg muligens har urealistiske forventninger. Jeg vet for lite om både utdanningen og arbeidsoppgavene til en sykepleier. Spesielt dette med utdanning og fokus på geriatri er noe jeg har lurt på. Misforstå meg ikke: det er også en viktig del av studiene, men jeg synes det virker som det tar en urettmessig stor del av studiet(?) Og er dette ulikt fra skole til skole? Arbeidsoppgavene: er de preget av rutiner, gjennomføring av urelaterte arbeidsoppgaver etc? Er f.eks. vask og stell en del av sykepleierens arbeidsdag? Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut, gjerne for en sykepleier kontra spesialsykepleier? Personlig ser jeg for meg å jobbe på et akuttmottak, intensivavdeling eller lignende, så hvis noen har noen spesielle innspill her setter jeg stor pris på det. Spesielt mtp tiden rett etter utdannelse da man må jobbe målbevisst mot en slik stilling. Jeg ser at en evt. vei frem til sykepleier for min del kan bli lang og humpete (samt miste en del ltr), men samtidig virker det som det er verdt det. Har lest litt rundt på forumet her og det virker som dere brenner for det dere jobber med, selv om det objektivt sett er et underbetalt yrke. Alle tanker og utspill er velkomne! ~ Lars Hei Lars! Jeg er bare førsteårsstudent, og kan bare svare for det jeg har sett hittil i studiet. Før jeg startet, tenkte jeg litt som deg ifht dette med Geriatri. Jeg skjønte heller ikke hvorfor og gruet meg skikkelig til sykehjemspraksisen og ante virkelig ikke hvordan jeg skulle overleve den. Men! jeg har nå innsett ett par ting underveis og bl.a HVORFOR geriatri er viktig i starten. 1. Fokus på geriatri er egentlig bare første året og litt første del av andreåret(iallefall på HiO) 2. Man fokuserer veldig på læren om de grunnleggende behov i starten og ens jobb som sykepleier er jo i bunn og grunn å ivareta et menneskes grunnleggende behov når det ikke klarer det selv. (Klarer ett menneske å ivareta alle sine grunnleggende behov, har det ikke behov for sykepleie) 3. Det å ha praksis med eldre gir deg en unik erfaring i å observere behovet for disse grunnleggende behovene og det er veldig tydelig når disse ikke blir ivaretatt. Det er i stellet man virkelig kan observere pasienten: hudfarge, temperatur, sirkulasjon, dehydrering, respirasjonen, eliminasjonen, klarhet osv osv osv (bare for å ta noen eksempler) Så geriatri gir deg stor lærdom i den grunnleggende sykepleien, dette må ligge i bunnen av yrkeskompetansen din. Det viste seg for min del at jeg hadde ikke hatt noen ting å grue meg til. Praksisen har gått kjempebra og jeg har utallige ganger gått hjem fra praksis med smil om munnen og visshet at jeg har gjort dagen til noen mennesker vesentlig bedre. En fantastisk følelse det er umulig å beskrive. En sykepleier kan jobbe med så utrolig mye forskjellig, jeg aner sikkert ikke halvparten en gang, så du kan jo etterhvert ta noen valg om hvilken retning du vil gå. Men en som jobber i sykehjem og intensivsykepleiere har f.eks mye med stell å gjøre, mens de som jobber som helsesøstre eller anestesisykepleiere har vel tilnærmet null av stell. Veldig mange steder er det hjelpepleierene som tar seg av stellet mens sykepleieren tar seg mer av de medisinske tingene som sårskift, prøvetakning, kateterisering osv. Men det varierer sikkert enormt fra arbeidsplass til arbeidsplass. Hvis du ønsker å ha ett yrke hvor du " can make a difference" er sykepleier virkelig ett slikt yrke, og yrket skriker etter menn, vi trenger fler mannlige sykepleiere!!! :) Er i tvil, kan jeg bare anbefale deg å starte på studiet. Du finner fort ut om det er noe for deg. Det er fordelen med å ha praksis tidlig i studiet. For min del, blir jeg bare mer og mer sikker på at jeg har valgt rett. Masse, masse lykke til med valget ditt!! Skrik ut om noe ble litt uklart, så håper jeg andre er på banen for de andre spørsmålene dine! Klem, Glow:) Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cathrine Posted February 16, 2009 Report Share Posted February 16, 2009 Hei Lars, velkommen hit Hyggelig at du har lyst til å bli sykepleier. Håper du blir litt klokere av svarene våre, og om det er mer du lurer på så må du bare spørre. Og det er her sykepleieryrket virker appellerende (stopp meg gjerne dersom jeg tar feil): dager fylt med mening, omsorg og utfordringer.En tilværelse man selv kan påvirke i stor grad, alt ettersom hvilket felt man vil styre imot. Nei du tar ikke feil Dette er sykepleierens hverdag. Arbeidsoppgavene: er de preget av rutiner, gjennomføring av urelaterte arbeidsoppgaver etc? Er f.eks. vask og stell en del av sykepleierens arbeidsdag? Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut, gjerne for en sykepleier kontra spesialsykepleier? Nei, jeg synes i kke sykepleieyrket er preget av rutiner, men det er selvfølgelig endel rutiner i en sykehushverdag. Tenker på matservering, papirarbeid osv. Men det oppleves ikke rutinepreget. I de fleste yrker vil det vel være litt rutiner, vil det ikke? Ja vask og stell vil være endel av hverdagen til en sykepleier, men kommer jo an på hvor du jobber. Som Glow sier så ligger det mer enn å ivareta pasientens personlige hygiene når man steller en pasient. Det er da man virkelig får observert pasienten, og kan sette igang tiltak. På en vanlig sengepost vil man ofte ha pasienter som trenger lite hjelp i stell. Her ligger utfordringen å se alle pasientens behov likevel. Men nå beveger jeg meg inn på en annen diskusjon. Vil du lese litt om hverdagen til en sykepleier så har vi noen poster om temaet her: http://sykepleiediskusjon.net/index.php?showtopic=492 http://sykepleiediskusjon.net/index.php?showtopic=608 Personlig ser jeg for meg å jobbe på et akuttmottak, intensivavdeling eller lignende, så hvis noen har noen spesielle innspill her setter jeg stor pris på det. Spesielt mtp tiden rett etter utdannelse da man må jobbe målbevisst mot en slik stilling. Det vil nok lønne seg å søke jobb på en akutt avdeling, så man får litt erfaring fra det akutte. Et eksempel kan være en kirurgisk sengepost, hvor man har akutte pasienter og nyopererte. På en intensivavdeling, vil det være endel pleie. Da disse pasientene er helt avhengig av hjelp til personlig hygiene. Du vil ha få pasienter å forholde deg til, kanskje bare en eller to. De trenger hyppige observasjoner og mye av dagen går med til dette. Hvis pasienten er våken får du en helt spesiell kontakt med pasienten og god tid til å ivareta alle pasientens behov. Mye av tiden vil også gå med til kontakt med pårørende, som ofte vil være i krise. Jeg ar aldri jobbet på intensivavdeling, men intermediæravdeling. Det vil si at de var for dårlige til å ligge på sengepost, men for friske til å ta en plass på intensiv. Vi kan kanskje kalle det en intensiv "light". Jeg likte denne jobben, følte at jeg virkelig fikk brukt meg selv. Men det er intenst, fordi vi satt inne på pasientrommet hele tiden. Men vi slapp å løpe frem og tilbake og hadde få pasienter å forholde oss til.Når jeg tenker meg om så liker jeg begge måtene å jobbe på, enten det er sengepost eller overvåkning Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Archived
This topic is now archived and is closed to further replies.