Jump to content
Sykepleiediskusjon

Feile i praksis/ Jobb


Flicka87

Recommended Posts

Sliter noen gang med å ha litt dårlig "tro" på meg selv. Er ferdig sykepleier til sommeren nå, men hadde en litt ekkel opplevelse i praksis her om dagen som jeg tenker en del på. Det blir jo stilt ganske høye krav til oss nå som vi snart skal være ferdige... Skal prøve gjøre det kort..

 

Jeg hadde ansvar for en kreft pasient... hun virket i fin form på morgenen, stelte henne og skulle da gå ut i spisestuen til frokost. Hun må som regel alltid ha følge... Vi kom i gangen rett uten for rommet hennes og hun stopper opp... Var nok litt sliten, men har opplevd tidligere med denne damen at hun trenger bare puste på litt så går det bedre, hun er en person som trenger tid. En annen student hjalp meg og hentet en prekestol så vi tenkte da kan hun slappe av på den. Vi brukte nå også litt tid, og akkurat da kommer kontakt sykepleier (det skal sies hun er en dame som kan virke litt kvass og vi studentene føler hun "tar" oss litt noen gang). Hun sier: hun spiser på rommet i dag, hun er jo ikke i stand til å gå noe sted... Og akkurat da begynner pasienten å brekke seg (er plaget med kvalme også), selvfølgelig da skjønte jo vi at pasienten ikke var i form.

Men følte meg så "dårlig" etterpå da kontaktspl sier, vi gjorde en helt feil vurdering å skulle ha pasienten ut når hn var i denne "tilstanden", i slike situasjoner presser vi ikke pas og når hun ikke greier og gå snur dere selvfølgelig inn igjen til rommet. Det er måten også spl sa dette som gjør at jeg tenker på det.

 

Og synes det var vanskelig å vurdere i utg punktet fordi pasienten varier veldig i form. Han kan være i toppform, til å bare sitte på rommet. Og han "viser" ikke at han er dårlig, vi spørr hvordan han føler seg han smiler og sier: helt fin jeg nå. Han har heller ikke innsikt i sin egen situasjon, han som ville prøve å gå ut til spise salen. Og opplever mange gang at han bare trenger tid..

 

Men jeg er så i tvil... Vi hadde nok oppdaget at han ikke kunne gå til spisesalen, hvertfall når han begynte å brekke seg, men denne sykepleieren har jo sikkert et mye bedre klinisk blikk en oss og så at dette går ikke ,før vi selv oppdaget det.. Men føler meg så "dårlig" til å være 3 års student. Og når trenger denne pasienten bare en pause for å gå videre å når er han faktisk ikke i stand til det?...

 

Har halvtids snart og tenker mye på dette.. da kontaktspl er litt "skarp" og veileder fra skolen har vi også hørt div om. Strøk ei foriige gang... Går faktisk å er redd for å stryke jeg nå, ikke årleit :lol:

 

Er dette grunnlag for å stryke som 3 års student fordi jeg feilvurderte en gang?!? :o

Link to comment
Share on other sites

Nå kjenner jo ikke jeg deg eller pasienten du beskriver, så det er litt vanskelig å vurdere.

Men man stryker ikke av en slik hendelse.

Når en pasient skal mobiliseres eller ikke er det ofte ingen fasitsvar på. I dette tilfelle mobiliserte dere en pasienten som var for dårlig til å gå til spisesalen, dere vurderte feil og lærte helt sikkert mye av denne hendelsen.

Som student er man i en ekstra sårbar situasjon, da blir man ekstra følsom for veilederens måte å si ting på. Man blir sittende å gruble og tenke over hvor ille hun syntes dette var osv.

Husker jeg hadde en kontaktsykepleier en gang som var veldig flink og lærte meg mye, men enkelte ganger var hun ikke lett å ha med å gjøre, var rett og slett irritabel (lurer på om hun var slik når hun var premenstruell, begynte ihvertfall å ane meg det) Det var veldig ubehagelig, jeg ble så usikker. Men jeg tror ikke hun skjønte det selv.

Det er ikke alltid så lett å være student, og du må ikke miste troen på deg selv etter dette. Husk man lærer av sine feil :lol:

Lykke til videre!

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke alltid like lett å være student i praksis, og særlig ikke når man har en kontaktspl som kan være litt krass. Man er i en veldig sårbar posisjon. Men man er i praksis for å lære, og for å øve opp det kliniske blikket, så det er klart man noen ganger gjør feil vurderinger. Men da er det kontaktspl sin oppgave å veilede og ta dette opp med deg på en profesjonell måte.

 

Jeg tror ikke én slik hendelse er nok til å stryke deg, men jeg skjønner at det går med litt tid på å tenke på denne situasjonen. Tror de fleste har kjent på den følelsen. Men det er ikke alltid kontaktspl legger så mye vekt på det som du tror hun gjør. Kanskje hadde hun en dårlig dag og lite tålmodighet?

 

Ønsker deg ihvertfall lykke til videre! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy