Jump to content
Sykepleiediskusjon

Pasientrettighetsloven kapittel 4A.


Beth

Recommended Posts

Den nye loven trådte i kraft fra 1. januar. Før så har det ikke vært lov med tvangsbruk, selv om det absolutt har skjedd i praksis. Nå har loven som gir oss tillatelse til å tvangstiltak kommet.

 

"Bestemmelsene gjelder somatisk (fysisk) helsehjelp til personer med demens, utviklingshemning og fysiske og psykiske forstyrrelser. Undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke kan bare skje etter psykisk helsevernloven. Pasienter med psykiske lidelser kan imidlertid få somatisk helsehjelp etter pasientrettighetsloven kapittel 4 A.

 

Bestemmelsene gjelder i og utenfor institusjon - i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten."

 

 

http://www.helsedirektoratet.no/kapittel4a...ttel_4_a_209664

 

 

Jeg er ansvarlig for evt tvangstilltak på min avd, sammen med tilsynslegen. Vi ble sendt på kurs i forkant av at loven trådte i kraft. Og jeg tenkte vel da at det kommer neppe til å bli aktuelt å bruke den på vår avdeling, men nå har vi fått en ny pasient, hvor jeg tenker at kanskje må vi vurdere å bruke loven etterhvert.

 

Det skal veldig mye til før man kan bruke tvang, og alle førsøk før man kommer så langt skal være prøvd og dokumentert. Personen må vurderes til å være uten samtykkekompetanse, noe som også vil ta litt tid å dokumentere. Om den faren for helseskade pasienten utsetter seg for ved å nekte helsehjelp kan forhindres er usikkert. Da den tiden det vil ta å komme dit, kan være for lenge til å forhindre varig skade (amputasjon).

 

 

Er det noen andre her som har måttet vurdere bruk av pasientrettighetsloven kapittel 4A ?

Link to comment
Share on other sites

Hos oss har vi nettopp vært igjennom kursing (E-læring), alle ansatte på avdelingen.

Jeg jobber på et sykehjem, så hos oss er det ganske aktuelt, med flere demente pasienter.

Vi har enda ikke kommet så langt at vi har begynt å få det formelle med papir-/journalarbeid i orden, men regner med vi kommer i gang med det snart!

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes forøvrig at den nye loven er bra, fordi man faktisk får lov til å bruke sengehest, knuse medisiner osv.

Loven gjelder jo også forebyggende helse.

Men feks bruk av sengehest/bord som festes til stolen, kan kun brukes når det er til pasientens beste, ikke for å lette pleiernes ansvar for tilsyn.

Feks dement, urolig pasient som ikke forstår at beina fungerer dårlig, og det er stor fare for skader/brudd ved gange uten tilsyn/følge.

Link to comment
Share on other sites

Ja jeg så at denne loven var kommet.

Det første jeg tenkte på da jeg leste den, var denne historien jeg skrev om her: http://sykepleiediskusjon.net/index.php?showtopic=40

Men jeg forstår nå, at loven ikke ville hjulpet i dette tilfelle.

 

Spennende at du allerede er igang med å vurdere å bruke loven.

Det er jo fortvilende når ting tar såpass lang tid å prøve ut og dokumentere at man kanskje ikke rekker å forhindre skaden, slik som du beskriver i ditt tilfelle. Du får holde oss oppdatert om hvordan det går.

Ja det hadde vært spennende å høre om flere her har vurdert å bruke den.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Var på en dementavdeling i sykehjemspraksis, da denne loven kom. Vil ikke si at den åpner opp for tvang, men heller tvinger deg til å finne andre alternativer på grunn av at det nå har blitt vanskeligere å få vedtak på tvang. For eksempel dusj, medisinering, mat, påkledning, stå-opp, sove, osvosv.

 

Må si jeg ble lite imponert da jeg fulgte en sykepleier en av de første dagene i praksis og det var dusjdag for pasienten vi hadde. Denne pasienten er dement, men kommuniserer likevel greit. Han hater virkelig dusj, så det var om å gjøre å få med seg pasienten inn på badet, kle av han nattøy uten å nevne ordet "dusj", og så et bakholdsangrep med dusjen, mens pasienten roper og skriker og banner.. Pasienten er avhengig av rullestol, så han må bare bli sittende.

 

Vond situasjon dette her, prøvde å ta det opp med denne sykepleieren i etterkant. Fikk da til svar at det var til pasientens beste i forhold til personlig hygiene, og at han helt sikkert hadde glemt situasjon 5 min etterpå likevel..

 

Skremmende...

 

Vel, pasienten slapp å bli dusjet av meg mer hvertfall, tok heller en god kroppsvask med mye vann, og pasienten var blid som ei sol. Nå var ikke denne pasienten en av mine primærpasienter, så jeg var ikke så innvolvert i hva de andre pleierne gjorde i forhold til dusjing her..

 

Poenget var iallefall at det er slike situasjoner som skal unngåes da, med den nye loven..

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det blir brukt alt for mye tvang allerede som forklares med at det er til pasientens beste.

Det holder bare ikke som grunn for den nye loven. Det skal foreligge en fare for helseskade. Definisjonen på helseskade er også diskutert i forklaringene til loven.

Og det å være møkkete og lukte vondt f.eks defineres ikke som fare for helseskade. Sengehest fordi det er til pasientens beste holder ikke. Definisjonene her er betydelig strengere enn hva som praktiseres rundt omkring.

Og jeg ser også at pleiere lettvint bryter fremgangsmetoden og dokumentasjonsplikten FØR det i det hele tatt kan vurderes tvangstiltak.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy