Jump to content
Sykepleiediskusjon

Hva inspirerte deg til å bli sykepleier?


Sissel

Recommended Posts

Her er min historie:

 

Min kjære farfar havnet på intensiven med langtkommen lungekreft. Han lå i respirator og var ikke ved bevissthet. Der var det en intensivsykepleier som var så dyktig på alt. Måten hun tok imot meg og min familie på, ting hun sa og måten hun opptrådde på. Jeg gråt og gråt, og hun bøyde seg over farfar og sa til ham: "Du har fått besøk av barnebarnet ditt og hun bryr seg så mye om deg". Hun var så omsorgsfull og hun gjorde uslettelig inntrykk på meg. Det var etter dette jeg fikk lyst til å bli sykepleier selv.

 

Hva har inspirert deg?

Link to comment
Share on other sites

Da jeg var 18 år fikk mamma plutselig hjertestans mens hun var på jobb(uten at vi fikk svar på hvorfor)... Hun lå i respirator i 14 dager, og på intensiven 1 måned..Lange dager og netter, men omsorgsfulle, dyktige sykepleiere gjorde det mye lettere for oss pårørende. Først tenkte jeg: Aldri i livet om jeg kunne hatt en slik jobb, det må være utrolig tøft!

Noen måneder senere opererte jeg selv på et større sykehus her i landet pga en svulst i hodet..(Godartet, men fare for hjerneblødning)

Der kom jeg spesielt godt overens med en sykepleierstudent som var i praksis på den avdelinga jeg lå på. Små ting som var viktige for meg, var hun flink til å hjelpe meg med, og å få dagene mine der til å være så normale som mulig. (Jeg ville overhode ikke opereres, så det var en kamp for foreldrene mine å i det hele tatt få meg til å ta operasjonen....)

Tidligere erfaringer fra sykehusopphold var da jeg var liten, jeg var ørebarn, og har fått dren i ørene mine flere ganger, og dessverre ikke møtt de rette folkene, så jeg hadde både sprøyteskrekk, legeskrekk og i det hele tatt fordi jeg som liten ble holdt fast av leger og sykepleiere f.eks for å ta blodprøver...(Her var det ikke snakk om å prøve først, men mamma og pappa fikk bare beskjed om at dette hadde de ikke tid til, så det var rett på tvang...)

 

Heldigvis har kanskje tidene også forandret seg.

Jeg er nå kurert for sprøyteskrekken, ikke redd hverken leger eller sykehus, snarere tvert i mot er jeg sikkert en av de som tar telefon til lege en gang for mye når barna mine er syke.. Litt ute på viddene nå, men jeg har rett og slett blitt inspirert av noen flotte mennesker som var en fantastisk støtte for familien min, og det setter jeg pris på den dag i dag, og kommer aldri til å glemme. SÅNN sykepleier vil jeg også bli!

 

(jeg starter studiet fom høsten...)

Link to comment
Share on other sites

egentlig utdannet soneterapeut men får å få diplom må man ha medisin grunnkurs. Tenkte at det var kjedelig å "bare" ta det, men heller velge en pakke hvor jeg får en utdanning i tilegg og falt på sykepleien.

 

 

Å herregud så glad jeg er for det nå! jeg simpeltent ELSKER yrket mitt!

Link to comment
Share on other sites

  • 6 months later...
Guest hjertebarnsmamma

Hei jeg er ny her inne og starter på min sykepleier utdanning til høsten. her var en tråd jeg følte veldig for å svare på.

 

Jeg er ei jente på 26 år og for 2 år siden fikk jeg mitt 2 . barn.ei jente. vi fikk vite på ordinærultralyd at jenta i magen var alvorlig syk. hun har en alvorlig hjertefeil som heter Hypoplastisk høyre ventrikkel. vi var jevnlig på kontroller på Rikshospitalet og både underveis i svangerskapet, når hun var nyfødt og når hun var der når hun fikk sin 2.operasjon inspirerte meg enormt. jeg møtte her så fantastisk flotte mennesker som ser både barnet, og de pårørende, nemmelig oss. det var det som gjorde at jeg tilslutt fant ut hva jeg vil bli når jeg blir "stor"

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Jeg har egentlig alltid bare visst at jeg skulle bli sykepleier.. Allerede på barneskolen da jeg blei spurt, så svarte jeg at jeg ville bli sykepleier. Det gikk jo slag i slag og jeg var ferdig utdanna som 22 åring. Syns i dag det høres utrolig ungt ut! Men har i år 10 års jubileum for da jeg var ferdig på sykepleien og har vel i løpet av de 10 åra aldri angra på valget..!

Jeg elsker jobben min! :-)

Link to comment
Share on other sites

Jeg skulle egentlig bli jentenes svar på Jan Thomas jeg, jobbe med hår, sminke og klær var alltid min drøm. Men etter endt vg2 fikk jeg ikke lærlingeplass, og endte på påbygg. Der begynte jeg å tenke på hva jeg ville bli, og fant ut at jeg ville bli kreftsykepleier eller barnesykepleier. Men målet først er jo selvfølgelig sykepleier. Grunnen til at jeg vil bli sykepleier, er vel en blanding av flere ting, men først og fremst; jeg vil jobbe med mennesker. I tillegg har vel sykehistorien i familien også spilt sin rolle i valget. Jeg vil heller ikke ha en 9-4 jobb med å stirre inn i en dataskjerm inne på et lite kontor.

 

Jeg er nå halvveis i mitt første studieår og straks på tur ut i første praksis. Alt jeg kan si: jeg er superfornøyd med valget! :D Så klart har jeg dårlige dager hvor jeg er utslitt, ikke orker å lese og tider hvor jeg gruer meg til neste utfordring. Men så tenker jeg på hvorfor jeg vil gjøre dette. Jeg er stor fornøyd med valget mitt, og nå gleder jeg meg til praksis og nye erfaringer! :lol:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

For min del var det veldig tilfeldig; jeg tenkte egentlig på å bli enten flyger eller elektriker, men så hadde jeg jobbet i hjemmesykepleien og syntes det var interessant. Dessuten var flygerutdanningen dyr og elektrikerutdanning vanskelig på grunn av at jeg hadde fullført grunnskole. Så da ble det plutselig sykepleie.

 

Det som gjør sykepleie spesielt attraktivt for meg idag er bruk av teknisk utstyr og tekniske prosedyrer (CVK, PVK, smertepumper, administrering av legemidler ulike steder, EKG og generelt småutstyr) som kanskje er "elektrikerdelen" av faget. Dessuten liker jeg å møte pasienter og være et betryggende helsepersonell med integritet.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...

Jeg skulle egentlig bli frisør,men da jeg hadde vært pasient flere ganger både som barn og voksen.

Opplevde veldig forskjell på leger og sykepleiere som hadde god empati,og de som evt. skjulte det godt .

Da bestemte jeg meg for å bli sykepleier, da var jeg alene mamma på 2 barn , på 9 og 11 år.

Men det gikk helt fint. Selv om det hendte på de travleste helgene på sykehjemmet,

at jeg sa jeg ville bli webdesigner :D Så har jeg aldri angret på valget jeg tok .

Link to comment
Share on other sites

  • 4 years later...

Tenkte på denne tråden da jeg leste dette i Sykepleien: 

Quote

 

I løpet av to dager skal 155 gutter som går i tiende klasse ved Gjøviks ungdomsskoler, besøke sykepleierutdanningen.

– Målet er at flere gutter skal få lyst å bli sykepleiere, sier seniorrådgiver ved NSFs fylkeskontor i Oppland, Thomas Lykken.

https://sykepleien.no/2018/06/lokker-gutta-med-griselunger-blalys-hlr-og-intensivsykepleie

 

Håper det hjelper på rekrutteringen. 

Hadde vært spennende om flere delte sin historie i denne tråden om hvorfor du ble sykepleier :)

Her er min historie 

Jeg var ikke fast bestemt på å bli sykepleier, vurderte også å studere biologi eller psykologi. Men var glad da jeg kom i inn på sykepleierhøyskolen. 

Helt siden jeg var barn har jeg syntes det har vært interessant med sykehus. 12 år gammel brakk jeg armen og måtte på legevakten. Satt på venterommet og fulgte med på sykepleierene der og hva de gjorde med stor beundring. Husker jeg tenkte at jeg kunne godt tenke meg å bli sykepleier. Syntes de så veldig spennende ut.

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy