Jump to content
Sykepleiediskusjon

Sykepleier med bipolar lidelse?


Muggfrid

Recommended Posts

Usikker på hvor denne skal, men du får bare flytte, Cathrine :)

 

Jeg går rett på sak; jeg har en bipolar lidelse, og har fått høre fra enkelte at jeg ikke kan bli sykepleier, fordi jeg kan jo skade pasientene mine (???). Spørsmålet er om dere ville ha satt pris på å vite om en av kollegaene deres var bipolar? Jeg begynner jo å lure på hvor mange som har den oppfatninga at man er farlig som sykepleier, bare fordi man har en diagnose som kan være litt tøff iblant. Hva mener dere om det?

Link to comment
Share on other sites

Da jeg jobbet i somatikken, hadde jeg en kollega som er bipolar. Jeg visste ikke det da, men etter at jeg begynte i psykiatrien, fikk jeg henne brått som pasient i en ekstremt manisk fase!

 

Så fikk jeg en telefon fra en tidligere kollega som fortalte at vår felles bekjente var innlagt etter å ha gjort en masse rare ting på jobb. Blant annet ting som hadde satt pasienters helse og liv i fare!

Slurv med medisinereing, uforsiktig bruk av morfin, urealistisk tro på egen styrke og seg selv som medisinsk ansvarlig, 4 nattevakter uten å ha sovet noe, språkbruk ovenfor pasienter, pluss mye,mye mer........

Listen var lang over uakseptabel oppførsel de siste ukene før innleggelse.

Ingen på jobb ante at hun hadde en såpass alvorlig psykiatrisk diagnose!

 

4 måneder senere ble hun skrevet ut fra psykiatrisk akuttmottak uten sykdomsinnsikt overhodet og skulle rett på nattevakt!!!

Oversykepleier hadde mast på henne om hun ikke snart kom tilbake på jobb! ;)

 

Har senere hørt at hun har mistet foreldreretten til sin datter og har flyttet tilbake til landet hun kom fra.

 

Man kan ta i fra psykiatriske pasienter/ epileptikere, folk som har hatt hjerneblødninger og diabetikere sertifikatet, men ikke ta i fra yrkesgrupper deres godkjenning!

Jeg vet ikke hvor glad jeg er for det etter denne opplevelsen!

 

 

Jeg vet jo ikke hvordan du er, dette er bare min erfaring! Jeg syns dette er noe du skal ta opp med behandlende psykiater og for all del, fortell det til arbeidsgiver etter at du har fått fast ansettelse.

Er du godt medisinert og har venner/familie/kolleger som kjenner igjen tegnene og kan hanke deg inn om det glipper, kan jeg ikke se noen grunn til at du ikke skal kunne bli sykepleier! :)

 

 

Masse lykke til! :klem:

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en kollega som har ADHD og bipolar lidelse, og som har vært innlagt på psyk.

Hun er i dag velfungerende og medisinfri. Har også god selvinnsikt, så hun vet hvordan hun skal holde seg unna utløsende faktorer.

Hun fungerte dårlig den perioden hun hadde fast nattevaktstilling, men har lært av dette, og vet at hun ikke tåler fast nattarbeid.

Vanlig dag/aften-turnus fungere bra for henne, og hun jobber i full stilling.

Hun er åpen om sine diagnoser, noe jeg tror er viktig.

Hun er en dyktig sykepleier som jeg har stor respekt for! Tanken på at hun er farlig å ha på jobb har faktisk ikke falt meg inn en gang.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kjenner en lege som har bipolar lidelse og som har praktisert i mange år uten problem :)

Har aldri falt meg inn at det skulle ha noen betydning. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å gå til denne legen.

Sikkert lurt å være åpen om din diagnose, hvis du føler for det. Men la de få muligheten til å bli kjent med deg først, slik at de ikke får forutintatte holdninger.

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Nå er vel mennesker med bipolar lidelse like forskjellige som andre mennesker til en viss grad. Så jeg mener at man kan ikke si noe definitivt om at man ikke kan jobbe som sykepleier.

 

Min erfaring med dette er kun gjennom en ungdomsforlovede som var manisk depressiv. Jeg så han i depresjonsfaser og maniske faser. Han nektet å ta medisinene legen hans hadde foreskrevet. Og det endte dramatisk med selvmord.

Jeg ville absolutt satt pris på å få vite om en kollega hadde bipolar lidelse, men om det skulle utelukke et menneske fra å jobbe som sykepleier mener jeg må vurderes individuelt. Mange mennesker med bipolar lidelse fungerer helt greit i ansvarsfulle stillinger uten særlige problemer, og noen gjør det bare ikke.................

 

Jeg ville tro at det krever nøye oppfølging fra vedkommendes lege , og ja, jeg ville ønsket å vite det. Man merker ofte at det er "noe" med enkelte kollegaer og , tro meg, hva rykter og slarv konkluderer i er ofte verre enn sannheten !

 

For deg så vil jeg mene at det er helt avhengig i hva dine problemer bestå i og hvor god oppfølging du får. :)

Link to comment
Share on other sites

Kitt: hørtes utrolig skremmende ut det der da! I psykiatri-praksisen min kom det inn en sykepleier med schizofreni-diagnose, som også hadde lekt seg litt med morfin, fordi stemmene hadde kommandert henne til det. Hun ble til slutt skrevet ut, fordi legen mente hun ikke lenger var en fare for seg selv, men spør du meg var hun på ingen måte frisk nok til å gå rett ut i jobb igjen som sykepleier, hun hadde problemer med å holde en enkel samtale uten å bli forstyrra av stemmene. Men på jobb skulle hun.

 

Jeg har aldri hatt en fullt utviklet mani, men hypomanier har jeg regelmessig, men de har jeg såpass god kontroll over at jeg greier å holde meg unna farlige situasjoner. Men "bipolar lidelse" er for mange det samme som "psykisk ustabil og farlig" :unsure: Jeg er godt medisinert, og møter psykiateren min iallefall en gang i måneden, så jeg takler hverdagen ganske godt. Men er litt spent på hvordan det blir når jeg er ferdig utdanna..

 

Men takk for svar, folkens! ;)

Link to comment
Share on other sites

Hei Muggfrid :unsure:

 

Tøft av deg å stå frem her inne og fortelle at du har bipolar lidelse, selv om vi ikke vet hvem du er :P Det at du spør om vi ville likt å visst at en av kollegaene våre hadde bipolar lidelse, og hva vi mener om det, viser bare ta du har ben i nesen! Siden du har begynt på en så krevende utdannelse som sykepleien er så mener du helt klart det selv at du kan jobbe som sykepleier, og da kan du sikkert det :D Hadde du ikke vært skikket til det, så hadde du fått tilbakemelding om det av psykiateren din.

 

Jeg er sterkt imot stignmatisering av psykisk syke, og blir rett og slett forbanna når jeg hører slarving om personer som sliter med en psykisk lidelse. Jeg kjenner mange som har det tøft psykisk, og det at de blir sett på som "ikke helt gode" gjør meg sint. Det er så mange faktorer som spiller inn, og det at omgivelsene "stenger" psykisk syke ute av gjør dem ikke akkurat bedre heller!

 

Jeg vet ikke om jeg hadde fortalt det, jeg hadde sett an de jeg jobbet sammen med først. Men om du jobbet sammen med meg, så hadde jeg satt pris på å visst det, og jeg ville også gjerne hatt opplysninger om hvordan jeg kunne fanget deg opp om du skulle trenge det en gang ;) Jeg hadde satt pris på ærlighet, og jeg hadde behandlet deg med respekt for den du er! (Vi har vel alle lært om menneskets iboende verdighet, men hvordan bruker vi det i praksis?)

 

Har du tenkt til å blir psykiatrisk sykepleier, du har jo en enorm ressurs der da ;) Du skal ha tro på det du gjør, og stå på videre. Du har kunnskap som mange av oss andre manger, for selvopplevd kunnskap er den beste ressursen til å kunne sette seg i andres situasjon ;)

 

Stor klem fra Lykkeliten ;)

Link to comment
Share on other sites

  • 8 months later...

At man ikke skal kunne bli sykepleier fordi man er bipolar er noe stort tull! Siden du er så tøff å "komme ut," forteller jeg også nå at jeg er bipolar. Jeg går tredje året på sykepleien og gleder meg til å begynne å jobbe. Spørsmålet er hvor god selvinnsikt man har, om man har et godt apparat rundt seg og om man følger ordinert behandling. Jeg har vært innlagt flere ganger, og har så god selvinnsikt at jeg kjenner leeenge før en innleggelse er aktuell at jeg ikke er i form. Jeg kommer ikke til å fortsette å gå på jobb dersom jeg er på vei til å få en bipolar svingning. Rett og slett fordi jeg innser at jeg er syk, og skjønner når det er lurt med en sykemelding. Tar medisinene mine og følger opp samtaler med psykolog. Sett utad er jeg som "alle andre," dog med litt andre utfordringer. En bipolar som ikke innser at han eller hun er (p)syk kan være til fare for pasienter, men det gjelder også for mange andre. Diabetes, epilepsi, spiseforstyrrelser osv.

Link to comment
Share on other sites

  • 8 years later...
Guest Anonym

Til Muggfrid: Selvfølgelig kan du være sykepleier! Veldig viktig at du er så åpen om det. 

Men det finnes andre tilfeller enn ditt tilfelle hvor problematiske arbeidsforhold oppstår. Problemer oppstår som regel når en kollega med bipolar lidelse ikke vil ta medisinene sine og kommer i en krisesituasjon.

Det er ofte vanskelig for kolleger å forholde seg til en kollega som trenger kyndig, medisinsk behandling, som ved bipolar lidelse. Man merker at personen er ustabil, tar mange dumme beslutninger og har generelt dårlig dømmekraft. Personen selv vil ikke stabiliseres med psykiatrisk behandling, for han eller hun kan ha det ganske "bra" når de er maniske. Da blir de jo ofte "verdensmestre" og litt "ruset"..

Derfor er åpenhet om spesielt mentale lidelser uten stigmatisering viktige. Her har ledelsen og de som ansetter folk et ansvar og. Det må være lagt opp til prosedyrer for at personen skal kunne gå til sin overordnede når personen er i en krisesituasjon. Kolleger må og ha mulighet for å gå til ledelsen på avdelingen når forholdet til kollegaen blir for vanskelig.

Det viktigste en kan gjøre for en kollega som trenger hjelp, er å få overtalt personen til å søke kyndig psykiatrisk hjelp. Dette er ofte veldig vanskelig. Medisineringen er jo avgjørende her.

Så lenge en som sykepleier følger behandlingsopplegget og tar sine medisiner slik at en holder seg stabil, så er jo denne sykdommen å ansees som alle andre sykdommer. Det er viktig at personen,  psykoterapeuten og psykiateren sammen kan forebygge de maniske episodene med de påfølgende depressive krisene. Når sykemelding og behandling på klinikk er nødvendig, må pasienten være villig til innleggelse. Når dette skjer litt mer i forkant, blir det kanskje enklere for kolleger og arbeidsgiver å forholde seg til personen når han/hun oppleves som alvorlig syk på arbeidsplassen.

Å ha en mental lidelse må sees på som sykdom på lik linje med alle andre typer sykdom, og en skal ikke bevisst bruke sykdommen mot et menneske eller en kollega. Tvert i mot skal en vise forståelse og behandle kollegaen med den største respekt. Det er vel ikke forbudt å være syk? 

En av mine beste venner er manisk depressiv og jeg har en nær kollega og sjef som også har denne lidelsen. 

 

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...

Important Information

Privacy Policy