Jump to content
Sykepleiediskusjon
banshee

Spørsmålstråden

Recommended Posts

Guest banshee

Hva skal egentlig til for å stryke en praksisperiode? Er det ganske vanlig?

 

Fravær, lite interesse og grove feil kanskje? Ingen jeg har gått med har strøket før så det skal litt til. Jeg vil anbefale deg å virkelig jobbe med det veilederen og kontaktsykepleieren din anbefaler deg å jobbe med (selv om du kan være uenig i prioriteriger), og VISE INTERESSE. Da kan de ikke "ta" deg på noe. Hvis du skulle være uheldig å få en veileder som av en eller annen grunn misliker deg, er det fortsatt kontaktsykepleieren som ser deg i det daglige og kan backe deg opp. Vær også nøye med å levere oppgaver i tide, og følg retningslinjene så de blir godkjente.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Linda-M

Hei!:)

 

Vet noen om det finnes en eksakt dato på når sykepleier ble et autorisert yrke i Norge? Trenger sikre kilder!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Når man skal legge inn en veneflon...er det noen sikker måte å se forskjell på arterier og vener? Så vidt jeg har forstått ligger arterier dypere, og det er derfor lite sjanse for å sette det feil, men jeg har alikevel hørt om tilfeller der veneflonen har kommet i en vene. Er det farlig om et medikament blir satt i en arterie istedet for en vene? Og hvorfor?

 

Jeg har lest at kun folk med KOLS og astma kan retinere Co2, men skjønner ikke at dette kan være korrekt. For hva med folk som har hemmer respirasjon ( feks ved overdose) eller bare er for slappe til å puste ordentlig, de vil jo reitnere de også? LEste dette på en ganske usikker kilde, så hadde vært takknemlig for oppklaring!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er psykososiale tiltak det samme som miljøterapi? ;)

 

Sånn cirka, tror jeg ;) men jeg tenker at miljøterapi er noe annet også, f. eks. tilrettelegging av det fysiske miljøet i avdelinger for demente, nok lys, bilder på dørene osv....?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Når man skal legge inn en veneflon...er det noen sikker måte å se forskjell på arterier og vener? Så vidt jeg har forstått ligger arterier dypere, og det er derfor lite sjanse for å sette det feil, men jeg har alikevel hørt om tilfeller der veneflonen har kommet i en vene. Er det farlig om et medikament blir satt i en arterie istedet for en vene? Og hvorfor?

 

Jeg har lest at kun folk med KOLS og astma kan retinere Co2, men skjønner ikke at dette kan være korrekt. For hva med folk som har hemmer respirasjon ( feks ved overdose) eller bare er for slappe til å puste ordentlig, de vil jo reitnere de også? LEste dette på en ganske usikker kilde, så hadde vært takknemlig for oppklaring!

 

Venflon:

Du sier du har hørt om tilfeller der veneflonen har kommet i en vene.... du mener vel arterie, for venfloner bør jo absolutt B) helst legges inn i vener. Jeg kan ikke komme på noen steder på kroppen der arterien ligger sånn til at det kan skje feil, men så pleier jeg alltid å legge inn venflonen der jeg har en synelig åre... Forresten; innersiden av albuen kanskje, i en ø hjelp situasjon

Share this post


Link to post
Share on other sites

Når man skal legge inn en veneflon...er det noen sikker måte å se forskjell på arterier og vener? Så vidt jeg har forstått ligger arterier dypere, og det er derfor lite sjanse for å sette det feil, men jeg har alikevel hørt om tilfeller der veneflonen har kommet i en vene. Er det farlig om et medikament blir satt i en arterie istedet for en vene? Og hvorfor?

 

Jeg har lest at kun folk med KOLS og astma kan retinere Co2, men skjønner ikke at dette kan være korrekt. For hva med folk som har hemmer respirasjon ( feks ved overdose) eller bare er for slappe til å puste ordentlig, de vil jo reitnere de også? LEste dette på en ganske usikker kilde, så hadde vært takknemlig for oppklaring!

 

Det kommer an på medikamentet om det er farlig å sette det intraarterielt istedenfor intravenøst. Ved enkelte medikamenter kan det være farlig, det kan blant annet føre til vevsskade/nekrose.

Jeg har aldri opplevd at noen ved en feil har lagt en veneflon inn i en arterie. Men jeg har hørt at noen har satt medikamenter i arterielkran ved en feil!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Student

Om det finnes noen med kunnskaper rundt dette som kan hjelpe meg med å svare på følgende spørsmål:

 

Pasienten skal til en radikal prostatektomi:

 

Hvilke observasjoner og tiltak blir iverksatt i forhold til respirasjon og sirkulasjon?

Hvilke tiltak blir iverksatt for å forebygge infeksjoner?

Hvilke behov har pasienten med tanke på smertelindring/væskebehandling postoperativt?

 

Hadde vært evig takknemmelig om noen kan hjelpe meg med disse spørsmålene!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det kommer an på medikamentet om det er farlig å sette det intraarterielt istedenfor intravenøst. Ved enkelte medikamenter kan det være farlig, det kan blant annet føre til vevsskade/nekrose.

Jeg har aldri opplevd at noen ved en feil har lagt en veneflon inn i en arterie. Men jeg har hørt at noen har satt medikamenter i arterielkran ved en feil!

 

Har aldri opplevd det selv heller, men jeg husker da jeg var i praksis at det var en sykepleier som ikke ville bruke en veneflon, fordi hun trodde den lå i en arterie. Den gangen spurte jeg ikke hvorfor siden jeg var på en annen gruppe og sånn, men har alltid lurt på det etterpå.

Jeg har søkt litt på nettet nå og funnet fram til at ved bruk av staseslange vil arteriene fortsatt være som normalt, men venene blir fyllt opp og og litt "bouncy". De ligger også nærmest hudoverflaten og man kan ikke kjenne puls som de som på arterier. Om man skulle treffe en arterie skal det visst komme lys rød blod i kammeret, og sånn skal man kunne se det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest nysjerrig student

Et lite spørsmål. Hva vil det si å potensere? Leste det i forbindelse med alkohol og nitroglycerin..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nå er jeg sikkert litt sløv, men det får så være :)

Men når man er sykepleiestudent og stryker i praksis, hvor mange sjangser får man til å ta perioden på ny?

 

Gammelt spørsmål, men så ikke noe svar. Det mest vanligste er vel at en kun får en sjanse til på praksis (altså to forsøk på samme type praksis, feks kirurgisk praksis på sykehus). Har vært borti at 3 stk har strøket i praksis; en pga fravær, en pga lite interesse og en pga grove feil. Jeg har også vært borti situasjoner hvor studenter kanskje burde vært strøket i praksis, feks en student som ikke hadde noen fornuftige tanker om psykiatri i psykiatripraksis. Studenten bestod praksis, mye fordi både lærerveileder, student og sykepleierveileder tror/vet at studenten aldri vil jobbe innen psykiatrien...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Gammelt spørsmål, men så ikke noe svar. Det mest vanligste er vel at en kun får en sjanse til på praksis (altså to forsøk på samme type praksis, feks kirurgisk praksis på sykehus). Har vært borti at 3 stk har strøket i praksis; en pga fravær, en pga lite interesse og en pga grove feil. Jeg har også vært borti situasjoner hvor studenter kanskje burde vært strøket i praksis, feks en student som ikke hadde noen fornuftige tanker om psykiatri i psykiatripraksis. Studenten bestod praksis, mye fordi både lærerveileder, student og sykepleierveileder tror/vet at studenten aldri vil jobbe innen psykiatrien...

 

Så flott med svar :)

OK da vet jeg at man har to forsøk i hver praksis.

Flere studenter har strøket der jeg jobbet, men aldri noen av mine studenter. Også noen jeg studerte sammen med strøk i praksis, men de tror jeg faktisk ga opp da de strøk.. Altså valgte å slutte på studiet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er det noen som husker hvor lang holdbarhet det er på Heparin etter et glass er påbegynt? Har sett i felleskatalogen, men kan ikke finne noe om det...

 

Er det ikke 4 ukers holdbarhet på legemidler som er tilsatt konserveringsmiddel da? (Skal vel helst også stå kjølig)

Her er en fin lenke jeg kom over:

http://legemiddelverket.no/templates/InterPage____80179.aspx

Share this post


Link to post
Share on other sites

Noen som jobber på gastro her? Lurer litt på hva som er forskjell på trykkøm og slippøm....det vil si, hva det betyr om en pasient er trykkøm eller slippøm. Slippøm er mer akutt....eller? Finner ikke noe fornuftig svar på nett, og kan ikke huske at vi gikk igjennom dette på skolen.

 

OG angående oksygen på nesekateter....om en pas ikke har kols, er det farlig åf eks få 3 liter (og pas har metning på 98%), eller vil det bare være farlig for en med kols? Unødvendig er selvfølgelig en ting, men normale folk begynner vel ikke å retinere co2, siden det ikke er det som styrer respirasjonen? og det er vel ganske liten flow på nesekat uansett?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Noen som jobber på gastro her? Lurer litt på hva som er forskjell på trykkøm og slippøm....det vil si, hva det betyr om en pasient er trykkøm eller slippøm. Slippøm er mer akutt....eller? Finner ikke noe fornuftig svar på nett, og kan ikke huske at vi gikk igjennom dette på skolen.

 

OG angående oksygen på nesekateter....om en pas ikke har kols, er det farlig åf eks få 3 liter (og pas har metning på 98%), eller vil det bare være farlig for en med kols? Unødvendig er selvfølgelig en ting, men normale folk begynner vel ikke å retinere co2, siden det ikke er det som styrer respirasjonen? og det er vel ganske liten flow på nesekat uansett?

 

Angående trykkømhet og slippømhet så kan kanskje dette avsnittet være til hjelp? Jeg siterer:

 

Smertevurdering ved palpasjon

Husk å palpere først de regioner som ligger lengst vekk fra området pasienten angir som mest smertefullt. Det er avgjørende å være svært lett på hånden dersom man skal kunne lokalisere punctum maximum i buken hos en smertepåvirket pasient.

Direkte trykkømhet: Lokalisert direkte trykkømhet tyder på en avgrenset inflammatorisk prosess som ikke affiserer peritoneum (forutsatt at man ikke finner indirekte trykkømhet eller slippømhet).

Indirekte trykkømhet/direkte slippømhet/indirekte slippømhet: Tyder alle på lokalisert affeksjon av peritoneum over den patologiske prosessen. Indirekte trykkømhet/slippømhet betyr at smerter med samme lokalisasjon som ved direkte trykk/slipp blir fremprovosert ved trykk/slipp også andre steder i abdomen. Må ikke forveksles med generalisert trykkømhet/slippømhet. Det kan være til hjelp å perkutere ut punctum maximum (PM) ved lokalisert peritoneal irritasjon.

Generalisert trykk- og slippømhet: Tyder på en generalisert irritasjon av peritoneum. Oftest kombinert med muskulær defense (involuntær abdominal muskelkontraksjon).

http://innhold.legesiden.no/fulltekstboker/turnuslegeboka/mage-tarm/akutt-abdomen-1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Noen som jobber på gastro her? Lurer litt på hva som er forskjell på trykkøm og slippøm....det vil si, hva det betyr om en pasient er trykkøm eller slippøm. Slippøm er mer akutt....eller? Finner ikke noe fornuftig svar på nett, og kan ikke huske at vi gikk igjennom dette på skolen.

 

OG angående oksygen på nesekateter....om en pas ikke har kols, er det farlig åf eks få 3 liter (og pas har metning på 98%), eller vil det bare være farlig for en med kols? Unødvendig er selvfølgelig en ting, men normale folk begynner vel ikke å retinere co2, siden det ikke er det som styrer respirasjonen? og det er vel ganske liten flow på nesekat uansett?

 

Jeg tror som deg, at det er kun ved KOLS dette er farlig.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for svar! Selv om det fortsatt er litt uklart da;) Har lest notat hvor det f eks står "pasienten er slippøm, ikke trykkøm", men her står det ingenting om slippømhet i seg selv.

 

Var ganske sikker på at det med oksygenet stemte, men en jeg jobber med reagerte på ved vaktstart at en pasient fikk 2,5 l o2, med metning på 98%. Ser jo den at mange kanskje har udiagnostisert kols, eller brystsmerter og slikt og bør ha alikevel (og perifer oksygenmetning viser vel ofte feil også), men på en frisk ung mann bør det ikke være noen krise.

Share this post


Link to post
Share on other sites

OG angående oksygen på nesekateter....om en pas ikke har kols, er det farlig åf eks få 3 liter (og pas har metning på 98%), eller vil det bare være farlig for en med kols? Unødvendig er selvfølgelig en ting, men normale folk begynner vel ikke å retinere co2, siden det ikke er det som styrer respirasjonen? og det er vel ganske liten flow på nesekat uansett?

 

Jeg kan ikke veldig mye om dette, men det jeg har lært, er at nyere forskning viser at for mye oksygen kan føre til dannelse av skadelige frie radikaler, og at man dermed IKKE skal gi oksygen til de som ikke trenger det.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er det noen som husker hvor lang holdbarhet det er på Heparin etter et glass er påbegynt? Har sett i felleskatalogen, men kan ikke finne noe om det...

 

Vi ringte til sykehusapoteket, og de sa at Heparinet ikke har konsenveringsmiddel på glasset, og da kun har holdbarhet på 12 timer. Dette førte til at vi sluttet å bruke heparin i PVK, vi skyller kun med NaCl.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hva skal egentlig til for å stryke en praksisperiode? Er det ganske vanlig?

 

Du skal vise at du har en viss kunnskap og evne til faglig oppdatering. De skal kunne vise at du gjennom praksisperioden får til generelle ferdigheter innen sykepleie, omsorg, empati, observasjonsevne, tolkning og tiltak i forbindelse med det du ser. Jeg forventer ikke at du KAN dette, men du bør vise at du vil lære, være nysgjerrig, prøve å finne ut av ting, diskutere tiltak, komme med forslag. Jeg vil at du stiller spørsmål, at du bruker litteratur, at du gjennom handling viser at du erverver deg evne til å kunne bli en god sykepleier.

 

Og så skal du jo kunne gå gjennom fagplanen for praksisperioden og si at dette har jeg fått med meg og lært.

 

Jeg har strøket en student som gjennom praksisperioden ikke ble i stand til å fortelle meg hva et blodtrykk er. Denne burde kanskje aldri sluppet ut i praksis engang, spør du meg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg kan ikke veldig mye om dette, men det jeg har lært, er at nyere forskning viser at for mye oksygen kan føre til dannelse av skadelige frie radikaler, og at man dermed IKKE skal gi oksygen til de som ikke trenger det.

 

Dette var interessant :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Your content will need to be approved by a moderator

Guest
You are commenting as a guest. If you have an account, please sign in.
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoticons maximum are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×